Anne Serine Li Tindeland. Foto: Privat
Leserinnlegg:

Forsøple eller være ekkel mot andre?


Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Jeg kjenner jeg blir rett og slett forbanna.

4. juni kjørte jeg med mine foreldre, vi skulle bare kjøpe is. Vi kjørte ut fra nabolaget vårt og der ser vi noe vi aldri trodde vi skulle se. 

En dame skulle kaste søppelet sitt, hun åpner dunken, ser at det ligger en hundebæsje - pose med bæsj, tar den utav og kaster den midt i veien.

Deretter kaster hun søppelet hun faktisk gikk ut for å kaste.

Når vi har kommet lenger ned i veien, går hun midt i veien for å flytte bæsjeposen til der vi går. Vi har ikke fortau så hun kaster det ikke der vi går heldigvis, men hun kaster den i hagen til en venn av oss. Jeg har alltid reagert på at det av og til ligger opptil 5 bæsjeposer rundt der i grøfta.

Jeg som bor på Åkra, har hørt lignende har skjedd på Vea. Dette er skammelig! En søppeldunk er til for å kaste SØPPEL.

Når folk går tur forbi oss og kaster bæsje-posene etter hunden sin i dunken vår, blir jeg nesten overlykkelig.

Vi som har hund, vil jo ikke la bæsjen ligge, og det er jo verre å la bæsje-posen ligge å forsøple enn at vi ikke plukker dritten opp. Er det sånn det har blitt til da? Skal vi hundeeiere bare la dritten ligge? Små barn og voksne som sykler, springer og går tur vil da få en større sjanse for å tråkke i dette. Da er det min feil, det er bare ekkelt.

Ja, jeg kan jo bare bære med meg posen hjem, men kan jeg ikke bare kaste den i en tilfeldig dunk?

Om bæsje-posene blir slengt midt i veien kommer biler til å kjøre over dette. Jeg vet ikke med deg, men jeg tror ikke en eneste levende sjel har lyst på hundebæsjen til mine hunder under dekkene sine, så parkere i garasjen og smøre dritten utover betongen i garasjen, og la det stå å lukte der.

Om jeg kaster posen i din søppeldunk så skal jo ingen gå oppi dunken for å lukte eller se hva som er i dunken.

Dette er et problem som må normaliseres.

Anne Serine Li Tindeland