Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Karmøy Kommunestyre har vedtatt at FN’s bærekraftsmål skal legges til grunn for arbeidet med revisjon av kommuneplanen, og et av disse målene som er vedtatt for samfunnsdelen er «11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn». I hovedingressen til dette bærekraftsmålet heter det fra FN: «Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige».

I forslag til kommuneplanens samfunnsdel har beskrivelsen fra rådmannen under dette bærekraftsmålet kun omhandlet forholdet til byen mens lokalsamfunnene er fullstendig utelatt.

Det som kjennetegner Karmøy kommune er kommunen med de tre byene Kopervik, Åkrehamn, Skudeneshavn og en rekke større og mindre lokalsamfunn, herunder blant annet: Syre, Sandve, Ferkingstad, Ådland, Sevland, Mannes, Vea, Sund, Kvalavåg, Håvik, Avaldsnes, Torvastad, Norheim, Vormedal, Snik, Røyksund og Kolnes. 

Fra kommunens side er det over ganske mange år lagt stein på stein i oppbygging av både den tekniske infrastrukturen med vei, vann og avløp samt sosiale funksjoner som skole, barnehage, idrettsanlegg, sykehjem, kulturbygg osv. i «rimelig nærhet» til bostedet. Dette for å ta i bruk hele Karmøy, og at innbyggerne skal ha gode boforhold der de etablerer seg. 

Forut for vedtak om den nåværende gjeldende kommuneplanen (som er rettslig bindende) er det blitt lagt ned et stort arbeid i å lokalisere områder i Karmøy for nye tiltak for bosetting, sosial og teknisk infrastruktur.

Under arbeidet som ledet opp til dagens gjeldende kommuneplan var det et ganske omfattende medvirkningsarbeid lokalt fra by-foreninger, grendalag, frivillige organisasjoner, politiske partier og ikke minst fra næringslivets side. En slik medvirkningsprosess er dessverre mangelfull i det fremlagte forslag til samfunnsdel som skal til behandling, og det er ingen vedlagt dokumentasjon som viser at slik medvirkning er til stede på tross av at det sies i selve saken fra rådmannen.

Det mest oppsiktsvekkende i samfunnsdelens strategi for arealdelen er at «minst 75 %» av forventet befolkningsøkning skal legges til de tre byene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. Resten, «inntil 25 %», kan fordeles på Veavågen, Avaldsnes, Vormedal og Norheim.  

Ingen andre lokalsamfunn er tilgodesett med ny befolkningsvekst eller annen utvikling.

Et område som f.eks. Kolnes, hvor en i gjeldende kommuneplan har lagt til rette for inntil 1.700 boliger (under forutsetning av den nye Eikjevegen blir bygget), er «strøket» av kartet som viser hvor en kan få tilvekst i befolkningen.  

Dette er et område som tidligere er kalt «Indrefileten på Haugalandet», og det er her interessant å sitere rådmannen på innledende tekst til budsjettet som ble lagt frem 23.oktober 2018 (budsjett for 2019):

“Skal vi skape en mer bærekraftig kommunal økonomi over tid, må vi imidlertid skape vekst – først og fremst i antall innbyggere og i næringsvirksomhet. Derfor er det svært viktig å forsere utviklingen av det store boområdet på Kolnes som har vært under planlegging lenge. Der skal vi over tid ha inntil 1700 nye boliger. Første steg for å realisere det, er ny Eikjeveg”. 

Kolnes-utbyggingen var altså en av sakene rådmannen trakk spesielt frem for bare tre år siden, mens nå er denne ballen lagt mer eller mindre død og ny Eikjeveg og etterlengtet avløpsanlegg er skjøvet ytterligere flere år ut i tid.

Det sier seg selv at både innbyggere og næringsliv bør ha tiltro til den veien vi peker ut når vi vedtar en bindende reguleringsplan. Næringslivet bruker mange penger på å posisjonere seg for nye utbygginger basert på den vedtatte utbyggingsfilosofien og innbyggerne føler seg rimelig trygge på å flytte til byer og lokalsamfunn der det er lagt til rette med infrastruktur og har tro på fremtiden med inkludering for seg og sine på det stedet de har valgt. På denne måten har Karmøy tidligere lagt til rette for at disse ulike samfunnene kan videreutvikle sin robusthet og bærekraftighet. På samme måte kunne vi trukket frem andre gode lokalsamfunn som Torvastad og de andre som tidligere er opplistet.

Det mest alvorlige er at når bedrifter etter hvert for eksempel etablerer seg i vår største næringspark, Gismarvik (der Karmøy kommune er største eier), vil de som flytter til Haugalandet i realiteten bare ha tilbud om å bosette nye innbyggere i våre tre byer og noe begrenset på Vea, Avaldsnes, Norheim og Vormedal.    

Når en kan påregne at industriområdet på Gismarvik etter all sannsynlighet vil bli benevnt som «det nye Hydro» for Haugalandet, så bør det være lett å snu om på tankegangen og heller legge til rette for nyetableringer og boligfelt som for eksempel det nevnte Kolnes-området og andre lokalområder i Karmøy. Dette vil sette Karmøy i en unik situasjon som en veldig attraktiv kommune å bosette seg i - og med det vil kommunen vår få en positiv synergieffekt i lang tid.

Karmøy Kommune må samles om en ønsket positiv utvikling - ikke en nedadgående spiral som følge av en totalt feilslått samfunnsplan. Det fremlagte forslag til Samfunnsdel må ikke legges ut til høring i sin nåværende form, men kraftig omarbeides der bl.a. medvirkning fra innbyggerne skal stå sentralt.

I vår nye regjering sin politikk, som er nedfelt i Hurdalsplattformen, står det blant annet:

«Distriktspolitikken må forsterkes og fornyes. Regjeringen vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet der by og land går hand i hand. Vi vil sette i gang nye tiltak for å skape optimisme og fremtidstro i hele Norge. I regjeringens distriktspolitikk er arbeid og velferd det aller viktigste. Hvis folk skal bo i og flytte til distriktene, må viktige tjenester som barnehage, skole og helsetilbud være i nærheten. Alle innbyggere skal ha tilgang til bredbånd og god kritisk infrastruktur som vei og ferge.»

Det bør være et tankekors for medlemmene av Ap og Sp i kommunestyret at det forslaget som er lagt fram av rådmannen er så klart i utakt med politikken som er nedfelt for de kommende fire år fra regjeringens side.

Helge Thorheim, gruppeleder Karmøylista 

Per Magnus Mannes, leder Karmøylista