Helge Ytterøy L’orange sammen med statsminister Erna Solberg da Pride kunne feires fysisk. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

«Er det ikke nok Pride nå?»

Den dagen alle de som trenger frihet fra stresset noen dager, vil trolig Pride miste noe av sin betydning. Det er et viktig arbeid, ikke fordi jeg vil Pride til livs, men fordi unge som bryter med tradisjonelle kjønnsgrenser fortjener samme gode psykiske helse som andre, skriver Helge Ytterøy L’orange.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

MENINGER: Mennesker som bryter med normene, enten det er på grunn av legning, orientering eller identitet, vet at han/hun/hen kan oppleve reaksjoner, om det er fordi en er for maskulin, for feminin, holder kjæresten i hånden. Man må være observant på hvem som er rundt, for kanskje noen vil reagere med sinne og aggressivitet. Dessverre viser også statistikken, for ofte med vold. 

Dette skaper stress, en situasjon hvor du hele tiden er klar til å reagere, redd for hva som skal skje. Det kalles minoritetsstress. For de av oss som ikke kan skjule at vi er en minoritet, fordi en ser annerledes ut enn majoriteten, er det ofte enda verre. Man kan aldri få fri fra denne følelsen av å hele tiden være på vakt. 

Stresset kan føre med seg psykisk uhelse, i verste fall blir det så ille at man ønsker å ta sitt eget liv. En av de viktigste grunnene til å feire Pride er alle de som opplever dette. 

Under Pride ser en regnbueflagget og vet at man ikke er alene. Skeive personer assosierer regnbueflagget med ord som frihet, trygghet og inkludering. De assosierer Pride og ulike Pridearrangementer med å kunne være seg selv en liten periode, uten å være redd. Føle seg som en del av noe større. 

En del har stor trang til å binde festivalen opp mot en "ideologi" basert på noen feiltolkede setninger fra det politisk programmet til organisasjonen FRI. Fakta er at det er over 60 Pride-feiringer i Norge, og det er bare cirka en tredjedel av disse som er arrangert av FRI. Resten er arrangert av andre organisasjoner, politiske partier og uavhengige arrangører. 

Pride er ikke noe FRI har funnet på. Det har en lengre historie fra utlandet. Regnbueflagget er ikke symbol for FRI. Det unike med regnbueflagget er nettopp at ingen har eierskap til det eller rettigheter knyttet til det. Det er internasjonal symbol for respekt, toleranse, likeverd, felleskap, solidaritet, og samhold.

Det er heller ikke slik at deltagelse på Pride betyr tilslutning til alle FRIs standpunkter. Det er som med markeringer på kvinnedagen: Du må ikke tilslutte deg alle standpunktene til Kvinnegruppa Ottar for å delta i markeringene.

Den dagen alle de som trenger frihet fra stresset noen dager, vil trolig Pride miste noe av sin betydning. Det er et viktig arbeid, ikke fordi jeg vil Pride til livs, men fordi unge som bryter med tradisjonelle kjønnsgrenser fortjener samme gode psykiske helse som andre. 

[annonse]
Derfor er det viktig å bedre det psykiske helsetilbud til ungdom, sørge for bedre seksualundervisning som inkluderer grensesetting i skolen. Derfor må vi jobbe lokalt mot fordommer og hatkriminalitet, mot negativ sosial kontroll og forsøk på å omvende personer fra sin egen legning. 

Pride forsvinner ikke ved motstand, det bare viser enda tydeligere behovet. Arbeid for mangfold og inkludering av mennesker uansett hvem de er, hvem de elsker eller hvor de kommer fra er viktig. For mennesker er ingen ideologi, mennesker har egenverdi. 

Helge Ytterøy L’orange, leder i Åpne Høyre og bystyremedlem i Haugesund, Helge Ytterøy L’orange