Thor Otto Lohne, leder av Karmøy næringsråd. Foto: Privat

«En hyllest til Karmøy politikerne som demokratiets voktere»

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Demokratiet er som kjent den eneste styreformen som villig legger sin skjebne i hendene på borgerne.

Det var en gang i det herrens år 2022 da det ble sendt på høring i Karmøy kommune en samfunnsdel til kommuneplanen som ville at Karmøy borgerne fremover skulle leve urbant i Skudeneshavn, Åkra og Kopervik. Resten av kommunen skulle ikke få vekstkraft.

Barnehager, skoler, idrettslag, korps etc. nord for Kopervik, Vea og tettsteder mellom Åkra og Skudenes skulle gå en langsom død i møte. Videre var «næringsattraktivitet» ikke særlig betydningsfullt å prioritere.

Det ble kalt inn til folkemøter i ulike deler av kommunen for å forkynne budskapene. Da våknet demokratiets voktere. Det har vært et vakkert syn.  

Samfunnsdelen til kommuneplanen er kommunens viktigste plan. En samfunnsdel til kommuneplanen skal bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid og bidra til en bedre politisk styring. Ved at man i samfunnsdelen klargjør hvilke planområder og satsingsområder man vektlegger kan den ønskede utvikling i kommunene gis en politisk retning.

Ved å vektlegge kommunenes prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunen.

Arbeid med politikk foregår nokså likt i alle partier. Man samles på kveldstid – på rådhuset eller i stua/på kjøkkenet hos noen. Mennesker med ulike talegaver, i ulike aldre, med ulike interesser og noen har politiske ambisjoner – andre ikke. De deler et engasjement for samfunnet – et engasjement som strekker seg utover egen person. Rundt bordet går diskusjonen – nå nylig om kommuneplanens samfunnsdel. Utkast til forbedringer formuleres. Uenighet håndteres med justeringer av tekstforslagene og ved å legge til kommentarer.

Slik avveies interesser og en finner samlende løsninger som mange får eierskap til. Denne «brobyggingen» er kjennetegnet på godt politisk håndverk. Denne «brobyggingen» er kjennetegnet på et godt fungerende demokrati. Slik blir kommunen og landet vårt formet og utviklet – av politikk. Alternativene er i for stor grad teknokrati og/eller markedskrefter.

[annonse]
I et moderne samfunn blir det lagt til grunn at politiske vedtak skal være kunnskapsbasert. Med den grad av kompleksitet som preger mange saker blir de besluttende myndigheter som f.eks. kommunestyret i stor grad avhengig av å trekke på den kompetansen som finnes i samfunnet. Nødvendig ekspertise forvaltes av noen få, og disse kan få en uforholdsmessig stor innflytelse på hvordan samfunnet vil utvikle seg.

Den maktforskyvningen som skapes i et samfunn styrt etter teknokratiske prinsipper vil av mange bli ansett som udemokratisk. Det kan også hevdes at ekspertenes innspill ikke bare er styrt av kunnskap, men også, bevisst eller ubevisst, av egne preferanser. I tillegg mangler ekspertene kunnskap om hvordan vanlige folk opplever hverdagen og hvilke preferanser de har. Dessuten vil politiske beslutninger basert på innspill fra teknokrater tendere til å gi tekniske anliggender større betydning enn immaterielle hensyn.

Teknokratiet står i kontrast til populismen, som åpner for en større folkelig innflytelse når viktige beslutninger skal tas. I valget mellom et samfunn preget av populisme og teknokrati kommer samfunnets beslutningstagere i et dilemma, da ekspertenes råd ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til folks preferanser, mens populistiske innspill ikke i tilstrekkelig grad er kunnskapsbasert.

Våre politikere har ved politisk arbeid beskrevet over gitt «push back» på samfunnsdelen til kommuneplanen og for stor grad teknokrati. Våre politikere har utført politisk arbeid som krever mye arbeid og mot. Den innsatsen de har lagt ned er så viktig og meningsfullt som arbeid i dette livet blir. Takk til alle som gjør dette – uansett hvilket parti en måtte tilhøre.

Karmøy Næringsråd ga ved flere anledninger uttrykk for hva en mente om utkastet til samfunnsdelen. Vi er blitt hørt på alle punkter som her repeteres kort:

1. Planprosessene må sikre at hele kommunen tas i bruk og at også lokalsamfunn får bære- og vekstkraft. Gjort på riktig måte kan dette kunne ta vare på både natur, klima og øvrige bærekraftsmål.

2. Befolkningsprognosen/-scenariet for planlegging må økes. Planen må reflekterer potensialet i befolkningstilvekst som følger av bedriftsetableringer på Husøy, Gismarvik etc.

3. Planen må ha mål om å skape flere arbeidsplasser, inkludere flere i arbeidslivet og gjøre det vi kan for å sikre økonomisk vekst i årene som kommer. Da må en være på tilbudssiden med tomter for næringslivet

4. I dette ligger at planen også må vise retning for god utvikling av primærnæringene jordbruk og fiskeri. Krigen i Ukraina har vært en øyeåpner for mange. Vi må ta innover oss hvor sårbare våre matsystemer er for sjokk påført for eksempel av høye energipriser og krig.

5. Det vil ikke være tilstrekkelig med et attraktivt arbeidsmarked – et attraktivt boligmarked er også nødvendig. Haugesund og Karmøy m.f. er en del av et felles bo- og arbeidsmarked og regionen er tjent med at den samlede attraktiviteten øker på Haugalandet.

6. Det er viktig å gi byene et «løft». Dagligvarehandel og servicefunksjoner i byene som skal dimensjoneres til kun å betjene sitt eget lokale nærområde gir tvilsomt økonomisk grunnlag.  Det er forventningsrett å tenke at som bor i byene skal på jobb andre steder i kommunen eller nabokommuner. Fortetting vil selvsagt øke antallet som vil gå, sykle eller ta buss til jobb/skole (i alle fall over noe tid). Men det er uansett ikke tvilsomt at slik kommunen er befolket, så vil transporten i overskuelig fremtid fortsatt være hovedsakelig bilbasert. Det bør mao. legges til grunn at samfunnets mobilitet opprettholdes og transportomfanget vil sannsynligvis øke. Det er derfor svært viktig med godt tilrettelagte sentrale parkeringsmuligheter, muligheter for hurtiglading og veier/sentrumsgater som er tilrettelagt for å kunne bevege seg på en god måte.

Verdiskapingen som skal finne sted, skal bære velferdsstaten inn i fremtiden og sikre oss alle gode og trygge liv. Næringspolitikken må stimulere til utviklende og trygge arbeidsplasser innenfor både nye og tradisjonelle næringer. Et viktig mål er å utvikle arbeidsplasser i en mer bærekraftig retning. Det gjelder både dagens og fremtidige arbeidsplasser.

De fleste lokalpartiene har nå nominasjonsarbeid for neste kommunestyre periode. Her er en henstilling om å engasjere seg – uansett om en er tykk eller smal, svart eller hvit, skeiv eller streit, skulket skolen eller ble professor, latsabb eller duracell, ung eller gammel, liker petroleumsindustri eller vindmøller eller intet. Hvis vi slutter å engasjere seg i politisk arbeid, blir det bare teknokrati og markedskrefter igjen.

 

For Karmøy Næringsråd

Thor Otto Lohne, styreleder