SJELDNE SYMPTOMER: Lars Bjerke (56) er en av de ytterst få som fikk symptomer på et tidlig stadium av prostatakreften. Nå vil han oppfordre alle menn til å teste seg, symptomer eller ei. Foto: Jil Yngland / NTB Tema

En enkel blodprøve kan avsløre kreften

Skrevet av Tone Hafsås / NTB
31.08.2020 10:42

Lars Bjerke (56) fikk prostatakreft som 49-åring, og oppfordrer nå alle menn til å teste seg tidlig. – Nesten ingen får symptomer før det er for sent.

Vi besøker Lars Bjerke (56) i huset hans i Drøbak. Her blir vi tatt godt imot av en pelskledd velkomstkomité, bestående av hundene Alfred og Lizzie, som begge ser ut til å sette stor pris på muligheten til å komme i avisa.

56-åringen selv jobber som veterinær, har kjæreste og to ganske voksne barn. At han har muligheten til å leve et normalt og aktivt liv i dag, er ikke en selvfølge.

FRYKT: Døtrene til Lars var 19 og 21 da han ble syk, og han kjente på frykten for å ikke rekke å se dem bli voksne. Foto: Jil Yngland / NTB Tema

«Snillere» variant 

Spol tilbake til 2013. Lars er 49 år, merker tendenser til treg vannlating, og er alltid den siste ut fra buskene på guttetur.

En av hans nærmeste venner behandles på denne tida for en aggressiv type prostatakreft, og Lars bestemmer seg for å dra til legen og sjekke for sikkerhets skyld.

– Fastlegen hadde ikke oppdaget noe på kontroll, men jeg tok en PSA som var litt forhøyet, forteller han.

PSA står for prostataspesifikt antigen. Dette er et enzym som produseres i prostatakjertelen, og som kan påvises med en blodprøve. En økning av PSA-nivået i blodet kan være et tegn på prostatakreft.

– Jeg og kompisen min er født med en ukes mellomrom, og har kjent hverandre siden vi var 23 år gamle. Jeg fulgte jo med på løpet hans, med det som er en av de verste formene for prostatakreft. Så jeg ble også veldig nervøs for min egen del, da jeg hadde forhøyet PSA.

Med forhøyet PSA blir man sendt videre til en utredning og en eventuell biopsi. Biopsien viser om dette er god- eller ondartet kreft, og hvilken behandling du trenger videre.

I 2015 tok Lars en biopsi som viste at han tilsynelatende hadde den godartede formen, og han hadde foreløpig ingen spredning. Han ble anbefalt å vente og se om det forandret seg, med såkalt aktiv overvåking.

Denne ordningen finnes for å unngå å operere flere enn nødvendig, men Lars var bekymret for å være en av dem som har kreft som over tid utvikler seg til å bli ondartet.

FOR SENT: – Skal du sitte og vente på symptomer, er du for sent ute, fastslår Daniel Ask, styreleder i PROFO.

– Overlevelsen foran alt 

– For meg var det uaktuelt å vente og se. Jeg var egentlig veldig redd for å havne i samme situasjon som vennen min, hvor kreften spredde seg, forteller Lars.

– Jeg fikk litt panikk, og tenkte at «dette er kreft, jeg må få det bort nå!» Når man er 50 år og får kreft, kommer overlevelsen foran alt.

Panikken kom ikke bare fra frykten for sitt eget liv, men også for å gå glipp av livet til døtrene.

– På denne tiden var de 19 og 21 år. Selv om de er ganske voksne, så ville jeg jo være der for dem. Jeg ville se dem bli voksne, ta utdannelsen sin, få kjærester og barn. Man vil jo gjøre mest mulig ut av det livet man har, sier han.

Lars bestemte seg derfor for å ta en operasjon, og valgte å betale selv for å få gjort det i Tyskland. Han hadde lest seg opp på forskjellige klinikker, og funnet ut at færre sliter med plager etter en operasjon der enn i Norge. De vanligste komplikasjonene er problemer med potens og inkontinens.

– Å dra til Tyskland var kanskje ikke nødvendig, men de prosentene med lavere risiko for problemer virket ekstremt viktig for meg i en alder av 50. Det er veldig mye lettere å leve normalt og sosialt uten disse problemene.

Selv om han støtte på noen komplikasjoner med nyrene, og ble tvunget til å operere to ganger til, ble kreften borte. Lars forteller om tre år med potensproblemer etter operasjonen, og om effektene det hadde på psyken. Allikevel er han i dag helt frisk, og kan prise seg lykkelig for at kreften ble oppdaget før den spredte seg.

REDDER LIV: – Dette er en kamp mot gamle, vedtatte sannheter, som at dette er kreft du dør med, og ikke av. Vi vet at tidlig oppdagelse redder liv, sier Andreas Hole, sekretariatsleder i PROFO.

– Oftest ingen symptomer
Problemer med vannlatingen gjorde det mulig for Lars å oppdage kreften i tide, og er et symptom mange forbinder med prostatakreft. Det er imidlertid én hake ved dette, forteller styreleder i Prostatakreftforeningen (PROFO), Daniel Ask.

– Folk snakker veldig mye om symptomene, men skal du sitte og vente på disse, er du for sent ute, fastslår Ask.

– En undersøkelse gjort for noen år siden, viste at nesten alle med prostatakreft får diagnosen ved en tilfeldighet. Bare 5 prosent har symptomer når kreften er på et tidlig stadium. For de aller fleste har kreften allerede spredt seg når man får de første symptomene, og for 60 prosent av de diagnostiserte er det da allerede for sent for en helbredende behandling.

Daniel Ask fikk selv prostatakreft da han var i slutten av 50-årene, og har gjennom årene mistet mer enn én venn til denne krefttypen. Han har derfor valgt å engasjere seg politisk for å spre kunnskap om sykdommen.

– Prostatakreft er den vanligste formen for kreft i Norge, og rundt 5000 menn får dette hvert år. Hele 52.000 menn lever også med sykdommen, og mange av dem som oppdaget kreften for sent må leve med harde behandlinger og plagsomme bivirkninger, forteller han.

– Prognosene for å overleve i mer enn fem år er veldig gode, men vi kan ikke bare fokusere på denne statistikken når rundt 1000 menn dør av sykdommen hvert eneste år. I tillegg lever mange tusen med spredning fordi de oppdager kreften for sent.

NYTT LIV: Lars er i dag helt frisk. – Jeg har fått livet på nytt, sier han. Foto: Jil Yngland / NTB Tema

Sverige ser resultater
Ask er overbevist om at det må iverksettes tiltak for å endre den dystre statistikken, og mener det første steget på veien er å innføre en organisert PSA-testing for alle menn etter fylte 45 år. Fram til dette er innført, er det menns eget ansvar å få tatt en slik test.

– Tradisjonelt har mange vært imot å teste menn unødvendig, i frykt for overbehandling, forteller Ask.

– Allikevel er både utredningen, behandlingene og oppfølgingen i dag noe helt annet enn den var for bare få år siden. Den europeiske urologiforening anbefaler å innføre en organisert testing, og det er en svært lav risiko for overbehandling i dag.

Ask får støtte av Andreas Hole, sekretariatsleder i foreningen. I de kommende ukene ruller de ut en kampanje for å få menn over 45 år til å teste seg.

– I Skåne i Sverige innførte de i fjor et screeningprogram for menn mellom 50 og 74 år, no som har redusert dødeligheten av prostatakreft med 30 prosent. Mens vi venter på at norske myndigheter skal innføre noe lignende, er kjernen i saken rett og slett at menn må teste seg tidlig. Tidlig oppdagelse redder liv, og man kan ikke gå og vente på å få symptomer, sier Hole.

– Norge ligger helt i verdenstoppen når det kommer til dødelighet ved prostatakreft, og det er ikke en bra pall å være på. En PSA-test er en enkel blodprøve som kan gi en god indikator på om det trengs videre testing.

KAN BLI GAMMEL: Det er nå fem år siden Lars Bjerke ble operert, og han har i dag ingen plager. – Jeg tror at jeg kan leve til jeg blir gammel og dø av noe annet. Foto: Jil Yngland / NTB Tema

– Hvor mye er ditt liv verdt?
Andreas Hole tror litt av grunnen til at det ikke gjøres nok på området, er at prostatakreft ofte ses på som en «gammelmannssykdom». Han forteller at det for øyeblikket foregår et studie som skal sammenligne kostnadene av en masseundersøkelse med kostnadene av at mange oppdager sykdommen for sent.

– Beregning av kostnader og antall tapte leveår handler om politikk og helseøkonomi. «Hvor mye er ditt liv verdt?». Tall fra Kreftregisteret viser at yngre og yngre menn får sykdommen, og de siste 15 årene har vi hatt en åttedobling av antallet menn under 60 som får diagnosen. De fleste vil nok også være enige i at en 60- eller 70-åring i dag som regel har mange gode år igjen, sier Hole.

– Vi har allerede gode tiltak for å forebygge brystkreft og livmorhalskreft hos kvinner, så saken har også et likestillingsperspektiv, tilføyer Daniel Ask.

– Helsedepartementet valgte å ikke innføre massetesting i 2005, og begrunnet det med at likestillingsperspektivet ikke veide opp for en mangel på faglig og vitenskapelig grunnlag for å innføre det. I dag er dette grunnlaget på plass, mener han.

– Omtrent alle fagfolk i Vest-Europa anbefaler en screening av menn på over 45 år. I tillegg har testingen i Sverige gitt en gevinst på 30 prosent, noe som kan tyde på at 300 flere nordmenn årlig vil kunne overleve ved en innføring av en slik screening.

LIVSKVALITET: Tidlig oppdagelse gir en lavere risiko for plagsomme ettervirkninger, forteller Lars Bjerke. Her tørker han selvplukket sopp hjemme i Drøbak. Foto: Jil Yngland / NTB Tema

– Har vært heldig 

Også Lars Bjerke engasjerer seg i Prostatakreftforeningen, og håper Norge vil følge de europeiske anbefalingene om tidlig testing. Han understreker viktigheten av at slike organisasjoner finnes og kan kjempe for disse sakene.

– Jeg kjemper fordi jeg kan, for dem som ikke kan det. Får man vite at man har kort tid igjen å leve, går man ikke og melder seg inn i en organisasjon, sier Lars.

– Å bli helt frisk, samtidig som jeg har sett vennen min leve sterkt preget av en mer aggressiv krefttype, setter ting i perspektiv. Jeg forstår hvor heldig jeg har vært.

Lars mener det er ekstremt viktig at menn tester seg. Dersom flere kan oppdage kreften på et tidlig stadium, slipper de kanskje unna med langt lettere behandlinger.

– Ettersom sjansene er små for at du får symptomer før det er for sent, er det alfa og omega å teste seg, mener han.

– Man tenker gjerne at «dette skjer ikke meg», og som oftest har man jo rett i det. Men dersom en liten blodprøve kan hjelpe deg å unngå å få kreft med spredning, så er det verdt det.

FRISK: I dag lever Lars Bjerke et aktivt liv, uten senskader. Hadde han oppdaget kreften senere, hadde han kanskje ikke vært like heldig. Foto: Jil Yngland / NTB Tema

Fakta om prostatakreft

* Prostatakreft er den klart største kreftformen i Norge. Rundt 5000 menn får sykdommen hvert år.

* Rundt 1000 menn dør årlig av sykdommen.

* Gjennomsnittsalderen for påvist prostatakreft i Norge er 69 år, men synker stadig. De siste 15 årene har vi hatt en åttedobling av antall tilfeller for menn under 60 år.

* Bare rundt 5 prosent opplever symptomer på et tidlig stadium.

* 60 prosent oppdager sykdommen så sent at de ikke kan tilbys helbredende behandling.

* Den europeiske urologiforening anbefaler en innføring av screeningprogrammer for prostatakreft.

* Screening med PSA i Sverige viser at dette gir klare resultater: Over tid dør opptil 30 prosent færre etter prostatakreft. Dette viser forskningsprosjektet der 20 000 menn er fulgt i over 20 år.

Kilde: Prostatakreftforeningen (PROFO)