SKUDENESHAVN: Det drysser ikke, men det kan være det klør,- det hjemmestrikkede treet damene i Husflidslaget på Sør-Karmøy har spøta seg.

– Det var et av medlemmene som kom med idèen, hun hadde sikkert vært på internett og funnet et hjemmestrikket tre i full størrelse, sier Gunvor Ferkingstad.

Den oppfinnsomme dama fikk imidlertid halvkalde føtter, da hun skjønte rekkevidden av forslaget sitt. Men etter litt om og men endte det med at damene i Husflidslaget tok utfordringen. De klarte rett og slett ikke å la være. De eldre damene på lørdagskafèen stod nærmest i kø for å strikke juletre og drikke kaffe.

– Ja, det bare økte og økte i korga, smiler Ferkingstad.

Fra garn til grein

Etter lapp nummer hundre og noe dukket utfordringen opp. Hvordan i all verden skulle alle lappene bli et grønt og glitrende tre?

– Nå er vi 70 mann her på julemøtet i kveld, strålte lederen i Husflidslaget, Nora-Lise Fredriksen, den kvelden juletreet ble avduket.

70 mann er egentlig 70 damer, men selv med så mye kvinnelig kompetanse samlet var det umulig å se for seg hvordan treet skulle reise seg av korga. Løsningen ble en mann.

– Vi holdt på å gi opp, helt til mannen til et av medlemmene fikk en idè. Han tok rett og slett noen pinner og festet en rest med gulvbelegg rundt. Det ble er flott skjelett til treet vårt, sier Fredriksen.

Dermed var det bare for damene å sy det hele sammen. Hver tirsdag utover høsten har de montert treet lapp for lapp. HMS-en har vært på plass, strikkedamene vet å passe på både skuldre og syn.

– De som jobbet nede ved roten brukte hodelykt. Se så fint det er blitt, sier Fredriksen fornøyd, og viser til pynten som er i ferd med å komme inn til treet.

De har rett og slett ikke spart på noe, bortsett fra garnet.

– Det er rekkjegarn, sier Ferkingstad på klingende dialekt. – Gjenbruk!

Etter jul skal treet på loftet

Strikketreet kommer til å leve et langt liv. Det er delvis sammenleggbart, og i januar skal det stues bort på loftet i Tåkelurfabrikken i Søragadå i Skudeneshavn.

– Dette er et skikkelig gubben og katten-tre!?

– Ja, det er det! Gubben og katten-tre er det ja. Det er litt blanding av husflid og glitter og stas.

Fredriksen er så begeistret at hun har skrevet et dikt til det nystrikkede treet. På julemøtet ble det lest opp til bifallende klirring fra nærmere hundre strikkepinner.

Strikking er vanedannende

Når barn og barnebarn og heile, halve byen er kledd i mariusgensere og hjemmestrikkede strømper, kan det være godt å ha et juletre fra gulv til tak å ryne seg ut på. I husflidslaget elsker de hver en maske.

– Det er i alle fall noe vi ikke klarer å slutte med. Og så er det helsigt å spøte, slår Ferkingstad fast med en tyngde bare 40 års fartstid med pinnene kan gi.

Og treet? Ingen trenger det vel, men slik er det vel med alle juletrær. De er blott til lyst.

– Jeg synes det er voldsomt fint, avslutter Fredriksen.

– Jeg synes det er kjempeflott, istemmer Elin Danielsen.  – Jeg er voldsomt kry.

Hun medgir likevel at hun ikke kan tenke seg et tre verken i garn eller plast hjemme, der må det være gran.

– Ellers blir det ikke den rette lukten!