Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.
Når jeg ble valgt inn i politikken i Karmøy som fersk politikerspire, fikk samtlige politiker felles politikeropplæring. Der forsøkte de å lære meg at det er tiltak vi må ha og det er tiltak som er kjekt å ha. Må ha er lovbestemte oppgaver, kjekt å ha er ikke lovpålagte oppgaver. Jeg stilte den gang spørsmålet: er det ikke billigere å forebygge enn å behandle? Svaret var: Jo- men politikk handler om å prioritere. Dette ergret meg, og jeg har mange ganger påpekt i kommunestyret at en støtte til frivillige gir adskillig mer forebygging enn innsatskronene og at tidlig innsatts for barn og unge er god politikk både av hensyn til barn og unge, men at det også er god økonomi på sikt. Det må være mer lærerressurser, miljøterapeuter på alle skoler, fungerende helsestasjoner og en helseskoletjeneste som er aktiv på alle skoler. God oppfølging i alle barnehager, der det er likt i både private så vel som i de offentlige. Lavterskel LOS, som foreldre, barn og unge kan kontakte direkte om noen er i ferd med å falle ut av skolen. Hjelp til familier, barn og unge tidlig er god økonomi! Fra januar i år overførte staten mer ansvar for barnevernet til kommunene. Dette er den nye barnevernsreformen, som er blitt hetende oppvekstreformen. Reformen har som hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i hele den kommunale oppvekstsektoren, slik at flere barn og familier får den hjelpen de trenger når de trenger den. Reformen legger opp til å styrke det kommunale barnevernet i form av utdanningskrav. Barnevernet skal i tillegg sette søkelys på de mer alvorlige sakene, færre barn skal plasseres ut av hjemmet og færre barn skal ha tiltak i barnevernet. Flere familier, barn og unge skal få tilbud om forebyggende tiltak og en skal ha lavterskel tilbud som kan gi hjelp raskt og til riktig tid. Dette skal sørge for at flere får hjelp før de utvikler vansker og før de har behov for kostbarere tiltak. Noe av ansvaret som overføres til kommunen er av økonomisk art der de ikke vil få refusjon for fosterhjem, de vil få høyere egenandel for forsterkede fosterhjem og institusjonsplasser. Dette medfører at det blir veldig kostbart om en ikke får til å forebygge mer og sørge for at færre får behov for de mest inngripende tiltakene. Kommunene vil også få et større ansvar for foreldreveiledningskurs og behandling i større grad enn tidligere.