Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Karmøynytts kommentatorer, redaktør og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og holdninger. 

«Men hvis eg ser ein liten fuggel så fyke lavt på gylne vinger, da plukk eg an ner med mine hender». Dette sang Vamp fra sildajazzscenen på Vibrandsøy for ei drøy uke siden. Akkurat nå er det ekstra mange fugler som fyker lavt rundt i kommunen vår. Det er politiske fugler med ønske om å bli plukka ned av velgerne og gitt plass i kommunestyret. Tilbudet er stort, løftene er både mange og gylne og det er slett ikke lett for en velger å bestemme seg. Men som det gamle ordtaket sier i lett omskrevet form: - Det er bedre med en fugl i hånda enn 14 fugler på taket. I kommunevalget i Karmøy er det 14 lister å velge mellom.

Men dessverre har det blitt slik i Karmøy at den fuglen du plukker ned og legger i valgurna, slettes ikke trenger å beholde den fargen den hadde da den ble plukket ned. Plutselig fløy flere høyrefugler bort og søkte politisk asyl hos Frp og Karmøylista mens to andre høyrefugler ble brutalt skubbet ut av reiret. Den ene ble invitert inn i Krf-reiret og kvitret om at endelig hadde hun kommet til rett reir etter å ha bodd sammen ikke bare med Høyre men også med Frp tidligere. 

Og sannelig var det ikke to Ap-fugler som også tok til vingene og landet i nye partier. Den ene i Høyre på såkalt korttidsopphold før den tok av igjen og landet som enslig fugl uten partivenner. Den andre ap-fuglen møtte jeg på SP-stand sist lørdag hvor han ba velgerne om å få bli med videre. Så glemte jeg nesten den mest spektakulære politiske trekkfuglen av dem alle. Den grønne MDG-fuglen som ble rød SV-fugl før den etter en kort mellomlanding i Kystpartiet, ble enda rødere i Rødt. 

Vi kan smile av det, riste på hodet eller trekke på skuldrene. Eller vi kan si at det er fint at politikere følger sin overbevisning og ikke lar seg kneble av partiet de er listefesta til. Men jeg liker det ikke. Jeg synes kvaliteten på det som foregår både i kommunestyre og formannskap er redusert på grunn av all uro og strid de personlige motsetningene i partiene fører med seg. Dårlig kjemi mellom politikerne gir dårlig miljø, liten kreativitet, redusert vilje til samarbeid og redusert vilje til å finne gode vedtak sammen.

Jeg synes ikke innledningen til valgkampen lover godt. Det mest triste er at ledere og saksbehandlere, i denne sammenhengen i helse- og omsorgsetaten, blir utpekt som syndebukker av politikere som utnevner seg selv til saksbehandlere for å endre et omsorgsvedtak. Dette røper manglende forståelse av hva politikerrollen er og hvordan den skal utøves. Til forskjell fra rollen som saksbehandler. Og hvis det å være politiker betyr at en skal reise rundt med kofferten sin og hjelpe skuffa borgere som har fått avslag på sine søknader til å få dispensasjon eller omgjort avslaget, da er vi på veg mot et lokalt megafondemokrati der de med kraftigst stemme får gjennomslag. 

Vi må søke etter politikere som ser helheter og sammenhenger og som har mot til å sloss for likeverd og likebehandling og ikke godta at det er ok å bygge ulovlig på egen eiendom bare det er gjemt så godt at «bare spionfly kan se det.» 

Så kan vi plukke ned de beste politiske fuglene med våre hender og putte de i stemmeurna på valgdagen.