– Denne «hva tror du» -modusen har fått leve alt for lenge

Skrevet av Øystein Merkesvik
18.09.2018 15:47 - OPPDATERT 18.09.2018 17:47

HARALDSPLASS: TRUE CRIME FRA KARMØY

TV2-serien  "Hvem drepte Birgitte Tengs" har engasjert og samlet et stort publikum foran tv-skjermene. Over 600.000 følger serien; et tall som øker dag for dag etter hvert som flere tar i bruk strømmetjenesten TV2 Sumo eller henter fram opptakene. I alt ni episoder, hver på ca. 50 minutter, prøver å forklare og dokumentere nesten meter for meter og minutt for minutt hva som hendte. Et stort antall informanter har stilt opp, og sammen med dramatisering av sentrale deler av hendelsesforløpet, er det blitt 450 tv-serieminutter som det er umulig ikke å la seg engasjere av og forholde seg til.

Det gjelder kanskje aller mest for  oss som bor i distriktet og nærmiljøet der det brutale drapet skjedde for 23 år siden. Inntrykket er at ”alle” følger med hver tirsdag og onsdag. Inntrykket er også at det vi ser på skjermen, utfordrer oss og påvirker de meiningene og holdningene vi har med oss fra den brutale hendelsen, den dramatiske pågripelsen av en antatt skyldig og de minst like dramatiske rettsprosessene.

Det er ett spørsmål som etter mitt syn har fått lov å leve i Kopervik-området helt siden arrestasjonen i februar 1997: - Hva tror du, tror du at han har gjort det? Hovedproblemet med spørsmålet er at det inneholder ordet tro: - Hva tror du?

Den troen folk flest har i denne saken er basert på en meningsdannelse som bygger på hvilken av familiene du har nærhet til og føler sympati med, hvilket område i Kopervik du bor i, om du har gått på skole med eller jobbet nær noen av aktørene, om du har hørt argumenter fra noen som kjenner eller har kjent noen i politiet eller noen av advokatene, hva som er sagt i lunsjpausen på jobb eller om du tror på at det går an å tilstå å ha begått noe så alvorlig som et drap uten at du har gjort det. Pluss mange andre forhold og rykter som har påvirka meningsdannelsen vår.

Denne ”hva tror du”-modusen har fått leve alt for lenge uten at vi har gjort noe med det. Inntil journalisten og forfatteren Bjørn Olav Jahr kom på banen i 2015. I boka ”Hvem drepte Birgitte Tengs” leverer han en brei kunnskapsbase som jeg håpet kunne skape en mer felles forståelse av drapssaken. Jeg er ikke sikker på at så skjedde fordi jeg stadig møter det omtalte spørsmålet. Men når jeg nå skriver dette etter å ha sett seks av de ni episodene, er håpet enda større om at tv-serien vil endre og korrigere opinionen i Kopervik, Karmøy og distriktet.

TV er et sterkere medium, og de dramaturgiske virkemidlene som Jahr og medregissør  og produsent Bjørn Eivind Aarskog bruker, er med på å slå fast at det ikke var grunnlag for pågripelsen og rettsforfølgelsen av den antatte gjerningsmannen. Mange er rystet over det som kommer fram omkring politiarbeidet.  Jeg tror mange flere nå når de sitter foran tv-skjermen, aksepterer faktagrunnlaget som sier at det pr dato ikke er en kjent drapsmann i denne saken.  Da trenger ikke spørsmålet om ”hva tror du” stilles lenger. Det vil være godt for koperviksamfunnet.

Episodene til nå har vist at politiet sviktet grovt i sitt arbeid. Jeg tror at de siste episodene vil vise at også det norske rettsvesenet sviktet grovt da dommerne i Gulating lagmannsrett avsa den stigmatiserende, sivilrettslige erstatningsdommen mot en person som ikke hadde begått drapet.

For ordens skyld tar jeg med at jeg er en av informantene i TV-dokumentaren.

[annonse]

Les mer om:

Karmoynytt Haraldsplass