Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

MENINGER: FN har vedtatt 17 bærekraftsmål som forplikter medlemslandene til å være med på å skape en mer bærekraftig utvikling fram mot år 2030. For Norge har Stortinget vedtatt at bærekraftsmålene skal legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i fylker og kommuner over hele landet. 

Tanken er at bærekraftsmålene skal være styrende for kommuneplaners samfunnsdel og arealdel, som igjen gir føringer for reguleringsplaner og enkeltvedtak i kommunestyrer. Slik kan kommunene i Norge bidra til at FNs bærekraftsmål blir fulgt opp i arealplanleggingen gjennom langsiktige arealstrategier. 

Alt dette gjelder selvsagt også for Karmøy kommune. Derfor har administrasjonen i kommunen nå utarbeidet en samfunnsdel og en programplan for framtidig arealbruk, basert på et vedtak om at framtidig arealplanlegging i Karmøy nettopp skal bygge på FNs bærekraftsmål. 

FN er tydelige på at bærekraftsmålene må ses i sammenheng, og at det å nå ett av målene krever arbeid med alle målene. Det kan likevel ikke forventes at én kommune har ressurser til å nå alle FNs 17 bærekraftsmål innen 2030. Karmøy har derfor valgt ut seks bærekraftsmål som skal løse spesifikke utfordringer i kommunen. Disse er god helse, god utdanning, likestilling mellom kjønnene, anstendig arbeid og økonomisk vekst, bærekraftige byer og lokalsamfunn, og stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet. 

I samfunnsdelen og programplanen for ny arealdel peker kommuneadministrasjonen på en særskilt utfordring i Karmøy, som det er avgjørende at løses før andre mål kan nås, nemlig arealbruken i kommunen. 

Tidligere arealplaner har ikke hatt klare nok styringsmål, noe som har ført til at boligveksten har skjedd nokså tilfeldig over mange år, med en uheldig samfunnsutvikling som konsekvens. 

Utviklingen er uheldig fordi kapasitetsbehovet på tjenester som skoler, barnehager og helsetjenester har vært vanskelig å beregne. Utbygging og drift av tjenestetilbud som helse og omsorg og teknisk infrastruktur, likeså. 

Det er utfordrende, og ikke minst kostbart, for en kommune å planlegge under så uforutsigbare forhold. 

Den spredte boligbyggingen gjør også at det for mange er lange avstander til daglige gjøremål som jobb, skole, kommunale tjenestetilbud, fritidstilbud og innkjøp, og befolkningen er i stor grad avhengig av bilen som framkomstmiddel. 

Landbruks- natur og friluftsområdene i Karmøy er også under stadig press. Spredt boligbygging, næringsområder og infrastruktur ekspanderer på bekostning av landbruksområder, naturområder og friluftsliv (de siste 12 årene er det bygget ned hele 790 dekar landbruksjord i Karmøy, til bolig, næring og samferdselsanlegg). 

Alt dette til sammen gjør det umulig å nå nasjonale, regionale og lokale mål og føringer for videre samfunnsutvikling. Situasjonen krever en ny arealstrategi. Den nye samfunnsdelen og den nye programplanen for arealdelen bryter derfor bevisst med tidligere kommuneplaners spredte utviklingsstrategier, og er utformet for å løse utfordringene nevnt ovenfor. 

En ny arealstrategi for Karmøy er også en viktig brikke i samarbeidet med de andre kommunene på Haugalandet som nå pågår for å utvikle en bærekraftig region i tråd med nasjonale mål. Det er derfor trist å se at debatten rundt den nye samfunnsdelen har utviklet seg til en by mot bygd debatt. Det er ingenting i samfunnsdelen som tilsier at tettsteder og bygder i Karmøy ikke skal få utvikle seg. Samfunnsdelen peker på en ny arealstrategi, ikke på en nedprioritering av bygdene. 

Blant de folkevalgte er det tydeligvis, og dessverre, mange som enten bare ser på egen bygd, eller som bruker saken til å posisjonere seg inn mot det kommende valget. De burde heller konsentrere seg om hvordan Karmøy gjennom en ny og overordnet arealstrategi kan bidra til å legge til rette for en bærekraftig region for framtiden.

Jeg håper at et samlet kommunestyre er med på at Karmøy i framtiden blir en bærekraftig kommune i tråd med FNs og Stortingets målsetninger. Det første steget er å vedta kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030 i kommunestyremøtet mandag den 4. april. 

Hein Berdinesen, Åkrehamn