Renate Soltveit får en god klem av mamma Gerd-Marit Naley på flyplassen.

– De trodde deres siste time var kommet

Skrevet av Ann Kristin Andreassen
12.08.2018 17:17 - OPPDATERT 12.08.2018 19:17

HELGANES: Foreldrene deres reagerte med enorm panikk og redsel da de fikk telefon om at det var kommet tsunamivarsel i området hvor de ferierte.

– De ringte som om deres siste time hadde kommet. «Mamma, jeg er glad i deg», forteller Gerd Marit Naley gråtkvalt.

Ferieidyllen tok brått en vending for kjæresteparet fra Karmøy da de ferierte på øya Gili Air like ved den nordvestlige kysten av Lombok i Indonesia.

Bare noen dager før det katastrofale jordskjelvet i Indonesia 5. august nøt de avslappende dager sammen. Her feiret Vegard Kallevig sin 25-årsdag og overrasket i tillegg kjæresten med å fri til henne. Men så rammet jordskjelvet som målte 7 på Richters skala.

– Vi satt på en restaurant da det skjedde. Plutselig knuste masse ting rundt oss, og lyset forsvant. Mange skrek, og vi måtte gjemme oss under bordet. Etter hvert ble vi nødt til å komme oss bort derfra. Vi kom til en åpen slette hvor vi hørte rykter om at det var sendt ut tsunamivarsel. Vi hadde ikke internett og måtte ringe hjem for å høre om de kunne sjekke det opp for oss. Dette viste seg da å stemme, forteller Renate Soltveit.

– Trodde vi skulle dø

Paret reiste sammen med venneparet Vanessa Lund og Steven Langåker. De fikk beskjed om å komme seg opp i høyden, men problemet var at det ikke var noen høyde å komme seg opp i. De fryktet alle for livet.

– Vi trodde vi skulle dø. Det var helt grusomt. Vi syklet rundt på øya for å sjekke om det gikk noen båter. Da så vi at det var mange mennesker som gikk oppi noen båter, for de trodde at de skulle frakte dem til fastlandet, men det var ingen som turte å kjøre dem, sier Soltveit.

Tsunamivarselet ble etter hvert opphevet, noe som førte til en enorm lettelse i vennegjengen, men hele natten ble de nødt til å holde seg utendørs grunnet etterskjelv. De søkte ly under et bord på stranden hvor de hele tiden fulgte med på sjøen.

– Vi hørte etterskjelv hele natten. Det ble ingen søvn på oss. Vi hadde en plan om å klatre opp i et tre eller å løpe opp mot en murbygning, men vi visste jo ikke om det var lurt. Vi hadde uansett ikke så mange alternativer, forteller hun.

– Vi måtte hele tiden holde oss skjerpet og ha hodet med oss. Vi hadde ikke tid til å være for emosjonelle der og da, skyter Vegard Kallevig inn.

Vennegjengen ferierte i Indonesia da jordskjelvet rammet landet. Fra venstre: Steven Langåker, Vanessa Lund, Renate Soltveit og Vegard Kallevig.

Rasert hotellrom


– Følte dere at dere fikk god hjelp der nede?

– Nei. Vi føler vel egentlig at beredskapen var dårlig. Det tok ni timer før det kom hjelp. Vi lå på stranden hjelpeløse, sier Vegard Kallevig.

– Hvordan var det å ringe hjem til familien?

– Det var helt grusomt. Jeg trodde det var siste gang jeg snakket med dem. Vi er takknemlige for at vi overlevde det første skjelvet, sier han.

Dagen etter dro de tilbake til hotellet for å hente bagasjen. Her møtte de et rasert hotellrom.

– Alt hadde bare falt sammen. Hadde vi ligget på hotellrommet så vet jeg ikke hva som kunne ha skjedd. Dette skjedde jo rundt halv åtte på kvelden, så det hadde ikke vært usannsynlig at vi hadde vært på hotellet. Da hadde vi nok blitt skadet. Vi så folk utenfor som var skadet, og som hadde blod i ansiktet. De hadde mest sannsynlig fått noe i hodet, forteller Kallevig.

Noen av ødeleggelsene i Lombok.

Lombok.

Ble fridd til

Etter at de hadde kjempet seg frem i sjøen ved båthavnen kom de seg opp i en båt som tok dem med til Lombok. Her ble de vitner til store ødeleggelser, og det lå skadde mennesker rundt i gatene.

– Det var tøft å kjøre gjennom landsbyen og se alle bygningene som var rasert, og familiene som var på flukt. Vi tenker mye på de som er der nede, og vi skulle gjerne hjulpet dem, sier Renate Soltveit.

Turen gikk videre til Bali hvor det var mindre ødeleggelser, men redselen var stor resten av ferien.

– Alle slags lyder kunne få oss til å tenke på jordskjelvet. Vi prøvde i alle fall å kose oss så godt vi kunne. Vi ville ikke at ferien skulle bli enda mer ødelagt, men det ble absolutt ikke slik vi hadde sett for oss, sier de.

Før jordskjelvet hadde de mange gode opplevelser på turen. De ble også forlovet.

– Ja, det stemmer det. Vegard fridde i begynnelsen av ferien. Vi hadde mange kjekke dager og en fin ferie frem til jordskjelvet rammet, forteller Soltveit.

Foreldre i sjokk

Trygt og godt er ordene de bruker for å beskrive følelsen de kjente da de landet på norsk jord. Stor lettelse var det også blant foreldrene til Vegard og Renate og resten av familien og vennene som hadde tatt turen til flyplassen. Faren til Vegard, Bjørn Olav Kallevig, forteller at han ble helt paralysert etter telefonen fra sønnen og kjæresten.

– Vi fikk telefon der de fortalte at det var jordskjelv. De var helt oppskaket. Vi hadde dem på telefonen mens de løp rundt på øya. Vi kunne høre panikken. Det var ganske tøft, sier han.

Også familien følte seg hjelpeløse. De ringte blant annet den norske ambassaden, men føler ikke at det var mye hjelp å få der.

– De var overlatt til seg selv. Jeg tror alle ba om at dette skulle gå bra. Når du nærmest ser døden i øynene, så er det ikke annet håp enn å folde hendene, forteller Bjørn Olav Kallevig.

– Men nå skal vi feire at de har kommet seg hele hjem, at de har forlovet seg og at Vegard har blitt 25. Vi er utrolig takknemlige for å ha de hjemme igjen.

Renate Soltveit og Vegard Kallevig trygt hjemme på norsk jord. Her sammen med venner og familie som overrasket dem på flyplassen.

Les mer om:

Karmoynytt