Helge Thorheim.

«Bruk Oljeformuen på investeringer i Norge»

Skrevet av Helge Thorheim
22.03.2020 08:19

Den 12.juni 2019 fratok Stortinget seg selv og landets innbyggere retten til å disponere vår felles oljeformue når vi selv ønsker det i Norge (en ny lovparagraf vedtatt som sier at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) skal investere i utlandet i utenlands valuta.)

MENINGER: I 1969 ble et av verdens største oljefelt til havs funnet (Ekofisk) innenfor det som senere ble vedtatt som Norges økonomiske sone. 

Dette var en helt ny økonomisk situasjon for Norge, og fornuftig nok, så ble det tidlig bestemt at inntektene fra olje og gass måtte brukes i et forsiktig tempo for å ikke skape ubalanse i økonomien.  Etter opprettelsen Statens Petroleumsfond i 1990, ble det en sedvane over flere år, at Oljefondet investerte i utenlandske verdipapirer, aksjer og eiendommer og holdt tilbake å investere i norske selskaper/virksomheter.

1.januar 2006 endret Stortinget navnet på Statens Petroleumsfond til Statens Pensjonsfond Utland.  Ifølge §1 i Lov om Statens Pensjonsfond skal sparingen ivareta langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Det er ellers ikke satt noe øremerking av oljeformuen.

Den 12. juni 2019 fattet Stortinget vedtak der det ble fastsatt en ny paragraf 6 i Lov om Statens Pensjonsfond Utland slik:

§ 6.Statens pensjonsfond utland skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. § 10.

Med denne lovendringen virker det som om Stortinget sier klart ifra til sine innbyggere følgende: 

«Selv om dere er eiere av verdens største Pensjonsfond (les: Oljefondet), skal dere ikke ha tilgang til den verdien dere eier. Dette skal investeres i utenlandske bedrifter, verdipapirer, eiendommer osv. til glede for disse selskapene.»

Så lenge den nye lovparagrafen i Statens Pensjonsfond Utland eksisterer, har hverken du eller jeg som eiere av fondet noen glede av det. Det er bare forvalterne av fondet som har daglig glede av verdiene gjennom denne forvalter-aktiviteten.

Hva med risikoen for formuen?  Risikoen er spesielt stor ettersom en så stor del av formuen som 70% er investert i aksjer, og da er en prisgitt vekst i verdens økonomi og vekst i de selskapene oljefondet har investert i. I disse dager ser en hva bl.a. en epidemi / pandemi kan skape av usikkerhet og frykt, og dermed fall i aksjeverdi i store internasjonale selskaper, der en også må regne med at Statens Pensjonsfond Utland har strategiske plasseringer. Varigheten av slike pandemier er selvfølgelig umulig å si.
Dagens regjering har inntatt en svært globalisert tilnærming i sin politikk, og vi har frem til nå dessverre hørt lite til hva som er best for nasjonen Norge. Regjeringen har først og  fremst vært opptatt av hva de tror er best for verden, og dette gjelder ikke minst hva  vi skal  bruke våre penger på. Dessverre er ikke dagens regjering helt alene om dette,  men tilnærmingen har spredt seg også til andre toneangivende partier.

Nå er det på tide at Storting og Regjering dreier interessen mot vårt eget land i langt større grad, og sier at videreutviklingen av vårt eget land skal ha større oppmerksomhet. 

Vi har i en periode hatt unike muligheter til å starte reisen mot nye og særdeles  bærekraftige næringer basert på våre resurssterke fortrinn og kompetanse. Det er viktig å utnytte de mulighetene som oljenæringen har gitt av avkastning i kompetanse og penger slik at vi og fremtidige generasjoner kan virke i nasjonale næringsstrukturer som er mer solide enn dagens. 

I tillegg er det mange områder i vårt eget land som skriker etter investering og fornyelse. Eksemplene spenner fra vesentlig modernisering av infrastrukturen, betydelige tiltak innen eldreomsorgen, rus/psykiatri til nasjonal beredskap 

Grunnpilarene i en fremtidsrettet næringsstruktur må i tillegg til både olje/gass og fisk også bestå av helt andre og nye næringer. En vesentlig større satsing på forskning, innovasjon og utvikling kan bidra til å finne nye industristrukturer som vil gjøre landet langt mer robust enn sårbarheten vi ser i pressede situasjoner.  

Fra å betrakte den eldre delen av befolkningen som en utgiftspost til å betrakte gruppen som en ressurs, vil bidra til bedre helse og trivsel for denne gruppen og sette oss langt bedre i stand til å hjelpe de svakeste og mest utsatte i samfunnet. Sterke nasjonale beredskapsformer som sikrer at vi som nasjon kan møte kjente og ukjente trusler på en langt bedre måte enn hva vi gjør i dag. Fra å være en salderingspost må dette være en vesentlig og helhetlig integrert del av samfunnsutviklingen.  

Regjeringen kan ikke skyve dette bort og si at dette er kommunenes ansvar eller fylkeskommunens ansvar. Alt det vi driver med i vår nasjon er til syvende og sist Stortinget og regjeringens ansvar og her må det tas betydelige grep.

I forbindelse med Korona-epidemien og tiltakene som regjeringen har satt i gang, er det prisverdig at et samlet Storting søker å avhjelpe den økonomiske situasjonen gjennom forlik for bedrifter som blir berørt.  Imidlertid vil lån og garantier som regjeringen foreskriver i stor grad bare forskyve problemene, da disse midlene skal betales tilbake senere.  

Det er nå behov for å sette i gang med større prosjekter. Planlagte og utsatte prosjekter kan forseres, spesielt innen infrastruktur, som er reelle tiltak der bedriftene kan få arbeid. Innen disse områdene er det stor variasjon i type leveranser, som konsulentbistand, utstyrsleverandører og entreprenører. Tar vi med prosjekter innen opprusting av eldre vannkraftanlegg, er vi også inne på områder der vårt land har stor kompetanse.

Fra å sylte ned våre økonomiske verdier gjennom investeringer i utenlandske selskaper med tilhørende risiko og uten at vårt eget land får nevneverdig nytte av en slik ordning, må den relativt nye §6 i Lov om Statens Pensjonsfond Utland oppheves. Her kan vi alle være med og gi tydelige signal om hvordan vi vil denne formuen skal anvendes.  Det er nå vi har mulighet til å bygge ut vårt eget land på en fremtidsrettet måte slik at det stadig kan være et bedre land å bo i og drifte både for oss selv, for våre barn og fremtidige generasjoner. Og da må vi selvsagt også være villige å bruke av den kapitalen vi har i utenlandsformuen. Jeg er redd dette ikke blir gjort uten et betydelig politisk press fra deg og meg som er de reelle eiere av Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland som det offisielt heter.

 

Helge Thorheim
Tidl. Stortingsrepresentant
Kopervik, Karmøy