HUSPROSJEKT: – Villa Wessel er et hus vi bare blir mer og mer glad i! sier Børre (43, f.v.), Amélie (16), Beatrice (19) og Bianca (43) Wessel. Familien setter den gamle sveitservillaen i stand slik den var på 1800-tallet. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Børre og Bianca (43): – Et husprosjekt som dette er en livsstil!

Skrevet av Oda Tømte / NTB
26.07.2021 11:56

Familien på fire har et kjempeprosjekt på gang: De fører en 1800-talls sveitservilla tilbake til fordums prakt.

Familien Wessel hadde lenge ønsket seg et eget hus å restaurere. I 2017 ble drømmen virkelighet, da et forlatt landhandleri i Trysil ble deres.

– Villaen anno 1898 er et eksempel på tidlig epoke sveitserhus, forteller Bianca Wessel (43). – Selv i svært forfallen stand var huset usedvanlig vakkert.

Det gamle trehuset hadde fanget oppmerksomheten deres i over ett år. Skulle de tørre å satse?

– Prosjektet var i overkant av hva vi hadde tenkt oss, medgir Børre Wessel (43). – Samtidig er det ikke så mange hus som har originale detaljer intakt, som sveitserdetaljer, vinduer og dører. Vi tok sats og slo til!

Prosjektet fikk navnet Villa Wessel.

– Vi bestemte oss for å sette det i stand i tråd med datidens byggeskikk, forteller Bianca.

HUSPROSJEKT: – Villa Wessel er et hus vi bare blir mer og mer glad i! sier Amélie (16, f.v.), Børre (43), Bianca (43) og Beatrice (19) Wessel. Familien setter den gamle sveitservillaen i stand slik den var på 1800-tallet. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

– Sluttet å si at vi pusser opp
Kulturminnet Villa Wessel ligger vakkert til på en sju mål stor tomt sør i grenda Jordet, mot elven Elta og Nordre-Trysil kirke. Huset var opprinnelig landhandleriet i grenda, bygget av sersjant Halvor Halvorsen i 1898. Senere ble det både tannlegekontor og telefonsentral.

– På det meste bodde det 12 mennesker i huset: Halvor Halvorsen, hans kone, åtte barn og to tjenestefolk, forteller Børre Wessel.

[annonse]
Huset ble satt opp i laftet tømmer av Halvorsen selv. Over 500 trær fra skogen gikk med, og han dro egenhendig trærne ned på skikjelke, uten hest.

Da familien Wessel tok over bygningen, bar den preg av manglende vedlikehold gjennom flere tiår.

– Taket var lekk flere steder, det var råteskader i bunnsviller, pipa var i oppløsning og flere vinduer var knust, sier Børre.

For å beholde huset så autentisk som mulig, har familien gått inn for det som innen kulturminneforvaltning kalles «antikvarisk istandsetting». Det innebærer at reparasjonen er basert på bruk av materialer og teknikker som ivaretar bygningens egenart og autentisitet.

– Vi hadde ikke noe ønske om å fornye huset. Derimot valgte vi istandsetting, altså reparasjonsarbeid for å få huset opp på et vanlig vedlikeholdsnivå, forklarer Bianca.

– Vi har sluttet å si at vi «pusser opp», skyter Børre inn. – I stedet har vi lært oss at slitasje er en del av husets historie, og at det som er skadd kan repareres. Gjenbruk er et viktig nøkkelord. Om noe må skiftes ut, blir det nye i samme kvalitet som det vi tar vekk.

FORLATT OG FORFALLEN: Slik så den gamle villaen ut da familien Wessel overtok den i 2017. Bygget var opprinnelig umalt, men ble malt rød en gang på 1970-tallet. – Denne malingen jobber vi med å skrape av, forteller Børre og Bianca Wessel. Foto: Finn.no / Eiendomsmegler1

SLIK DET VAR: Mye har skjedd siden familien Wessel overtok villaen for fire år siden. Maling er fjernet, tømmeret er tjæret, og sveitserdetaljene er malt med linoljemaling i originale farger. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Familieprosjekt
Med stor innsats og støtte fra blant andre Kulturminnefondet blir det forfalne huset tilbakeført til det staselige bygget det engang var.

– For oss er dette et familieprosjekt. Vi har valgt å gjøre så mye som mulig selv, forklarer Børre.

Helgene og det meste av feriene går med til restaureringen. Alle hjelper til. Tenåringsdøtrene Amélie (16) og Beatrice (19) kan nå både barke bakhun til panel og koke maling uten oppskrift.

– Det tok ikke lang tid før de ble langt mer oppmerksomme på materialkvalitet og byggeskikk, sier faren. – Dette vært en god læringskurve for hele familien. Vi har måttet sette oss inn i alt fra historie til lokalt tradisjonshåndverk.

I arbeidet er det brukt tradisjonelle kortreiste materialer, ved hjelp av lokale håndverkere som har erfaring med arbeid på kulturminner.

Familien har også tillatt seg noe modernisering – huset skal tross alt bli boligen deres.

– Vi har byttet ut den originale elektrisiteten fra 1917 med et moderne, mer brannsikkert anlegg anno 2020, forteller Børre. Det gamle elapparatet har de hengende som et klenodium på veggen i gangen.

Og ikke minst: Huset har fått fibernett.

– Dette er kanskje en sjeldent autentisk sveitservilla fra 1898, men med lynrask wifi er hjemmekontor med videokonferanser ikke noe problem, ler Børre.

SVEITSERDETALJER: – Det er ikke så mange hus som har originale detaljer intakt, som sveitserdetaljer, vinduer og dører, forteller Børre Wessel (43) om villaen han og familien kjøpte. Foto: Privat

STØTTESPILLERE: Villa Wessel har fått tilskudd fra Kulturminnefondet og Fortidsminneforeningen til restaureringen, i tillegg til Norsk Kulturarv og Innlandet fylkeskommune. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Fra kitsch til kulturminne
Til vanlig jobber Børre og Bianca innen teknologi og digital markedsføring. Interessen for gamle hus begynte tidlig. Bianca vokste opp på et ekte 1800-talls småbruk i Sigdal, mens Børres interesse for godt håndverk startet hjemme i farens verksted og vokste seg større i sløydsalen på skolen.

– Vi trives best i hus med sjel – hus som har en historie å fortelle, sier Børre.

Det er ikke første gang de gir seg i kast med et oppussingsprosjekt:

– Vi har pusset opp et par bygårdsleiligheter tidligere, men vi har aldri hatt et husprosjekt som dette før.

Det første familien gjorde etter overtakelsen, var å kartlegge husets historie.

– Vi ville vite mest mulig om husets historie og byggeskikk, sier Bianca. – Både branntakster og bilder ble samlet inn fra digitale arkiver, og Nord-Trysil historielag hjalp oss å danne et godt bilde av huset som kulturminne.

Videre tok familien kontakt med Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen, Hedmark Fylkesantikvar og Trysil kommune, som alle kom på befaring utover våren.

Neste steg ble å tømme huset og strippe det ned til det nederste laget av laftevegger og solide gulvbord. Noen rom hadde bare vært avstengt, andre hadde vært i bruk etter 50-tallet og fått moderniserte flater, som gulvbelegg og akrylmaling i fargerik 70-80-tallsstil.

Prosessen har de vist fram på blogg og Instagram.

– Vi ble faktisk kontaktet av motemerker og magasiner som likte den kitschy stilen og som gjerne ville ha fotoshoots hos oss, ler Børre. – Men målet har hele tiden vært «fra forfall til fordums prakt», så her måtte linoleum fra 70-tallet vike.

LANDHANDLERI: Dette gamle postkortet viser hvordan villaen én gang så ut, med elven Elta rennende forbi. Foto: Arkiv / Fortidsminneforeningen

KITSCHY INTERIØR: Første steg i restaureringen ble å fjerne alt 70-80-tallspreget gulvbelegg og akrylmaling. Foto: Finn.no / Sparebank1

Bærekraftig hus
Familien Wessel har ikke forhastet seg med restaureringen.

– Dette er ikke noe prosjekt à la «Ekstrem Oppussing» som skal gå fortest mulig unna, smiler Bianca. Ved å restaurere i roligere tempo har de blitt bedre kjent med huset og måten det er ført opp på.

– Slik har vi forstått tankegangen til dem som bygde det, forklarer Bianca. – Restaurering er egentlig veldig enkelt: En gjør minst mulig, og det som må repareres, blir ordnet med utgangspunkt i slik det var. Fasiten sitter allerede i huset.

Når noe erstattes i Villa Wessel, blir det gjort med tilsvarende virke: Da bunnsvillen skulle repareres, ble det gjort med tømmer fra Trysils skoger, slik sersjant Halvorsen gjorde det i 1898.

– Når vi reparerer huset, er det på miljøvennlig vis, med naturlige og kortreiste materialer, sier Bianca.

Det viser seg at det som er bærekraftig, også er best for huset: Bygget har god og varig kvalitet. Vinduene har stått i 120 år. Med litt ny kitt og linoljemaling kan de stå i 120 til.

– Huset er sirkulær økonomi i praksis! påpeker Bianca.

Nå håper hun og familien at kunnskap om lokalt håndverk ikke går tapt. Familien har allerede holdt flere kurs i villaen, i blant annet stikketaklegging og reisverk, for håndverkere, huseiere og elever.

KJØKKEN: Slik så kjøkkenet i Villa Wessel ut ved overtakelse: originalt med spiskammers. Foto. Finn.no / Sparebank1

– En livsstil
Fire år etter at familien overtok villaen, har huset fått nytt stikketak, gjenoppmurt pipe med gjenbruk av naturstein, og reparerte sveitserverandaer. Nye takrenner har funnet sin opprinnelige plass i lafteknuta. Grunnmuren er reparert ved at senere påført sement er fjernet, maling er skrapt av, og trappen er tilbakeført til original stand.

Nå er den ivrige gjengen godt i gang med å tjære tømmeret og male sveitserdetaljer med linoljemaling i originale farger. I tillegg har de hogd ned den gjengrodde hagen. Nylig fikk huset innlagt vann og kloakk – for første gang siden det ble oppført.

– Jo da, litt har skjedd! Men viktigst av alt: Husets sjarm og sjel er bevart, sier Bianca.

Restaurering av vinduer, kjøkken og bad står for tur. Hagen har også begynt å ta form:

– Vi vil tilbakeføre den historiske hagen med gamle roser og stauder, frukttrær, bærbusker, grønnsakshage og stakittgjerde, forklarer Bianca.

Familien har ikke satt seg noen bestemt tidsfrist for prosjektet, men jobber med huset jevnt og trutt.

– Vi blir nok ikke arbeidsledige med det første, men et husprosjekt som dette er en livsstil, sier Børre. – Og det å kunne nyte det ferdige resultatet gir en enormt tilfredsstillende følelse som gjør at alt arbeidet er verdt det.

KLEBERSTEIN: Det ene soverommet har et ildsted med en vakker 1800-talls kleberstensovn. Foto: Finn.no / Sparebank1

ROSETT: Til tross for at tidligere eiere har pusset opp huset i andre typer stiler, har Villa Wessel fremdeles sine originale detaljer og dekorasjoner intakt – som denne takrosetten. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Om Villa Wessel

– Villa Wessel er et verneverdig kulturminne med lang historie og i autentisk forfatning, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. – Tidligere var det også et fjøs og bryggerhus på eiendommen, men i dag står kun villaen og pakkhuset igjen. Samlet er husene vitne om endringer i funksjon og bruk, og utviklingen av eiendommens rolle i bygdelivet.

Fortidsminneforeningen understreker hvilken rolle privatpersoner som ser potensial i gamle hus, kan spille:

– Villa Wessel er et eksempel på hvor viktige ildsjeler er i kulturminnevernet, sier avdelingsleder for Bygningsvern Mathilde Sprovin i Fortidsminneforeningen. – Eiere som Børre og Bianca tar stort ansvar, og dette er bemerkelsesverdig.

OLJER: Hele familien tar del i istandsettingen av Villa Wessel. Her er søstrene Amélie (16) og Beatrice (19) i full sving med å male inngangspartiet med linolje. Foto: Privat

– 200.000 hus som Villa Wessel står tomme

I Norges nasjonale kulturminnebasen er det over 460.000 kulturminner.

– Kulturminnene våre vil forsvinne fortere enn vi aner dersom ingen ser verdien og nytten i å ta vare på mangfoldet av historie og spor fra dem som var her før oss, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. – Heldigvis finnes det mange engasjerte eiere som setter i stand flotte kulturminner og kulturmiljøer.

Søknadsbunken til Kulturminnefondet øker for hvert år. Hittil i år har Kulturminnefondet mottatt 1480 søknader, sammenlignet med 1234 i hele 2020.

– Veksten er formidabel, sier Bjørgen, – og selv om vi har fått en vekst i rammen til 135 millioner kroner i år, kunne vi delt ut 300 millioner til svært gode prosjekter bare i år.

Mathilde Sprovin er avdelingsleder for Bygningsvern i Fortidsminneforeningen og bekrefter at det er mange hus med stort potensial der ute:

– Vi regner med at det er over 200.000 gamle hus som Villa Wessel, som bare står tomme og venter på at noen ildsjeler skal komme og redde dem, sier hun.

Hvilke utfordringer kan en støte på når en restaurerer et gammelt hus?

– Historien vi hører fra flere, er at prosjektet blir dyrere enn først antatt, og at det tar lenger tid å gjennomføre, forteller Bjørgen.

De vellykkede prosjektene har gjerne tre hovedelementer: En engasjert eier som brenner for å sette kulturminnet i stand for å bruke det aktivt, faglig dyktige tradisjonshåndverkere og økonomi gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet og andre støtteordninger.

– Husk at du kan søke flere steder, minner Bjørgen om. – Det er positivt at det gis tilskudd fra flere parter, og det er ikke noe hinder for å få støtte fra Kulturminnefondet.

DØRER: De originale sveitserdørene er fremdeles intakte. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

10 gode råd om restaurering av gamle hus

1) Sikre huset: Tett tak, reparer vinduer, brannsikre huset og tegn forsikring.

2) Planlegg: Bli kjent med husets byggemetode, kvalitet og historie. Legg en plan over kostnader, egeninnsats og hva som skal gjøres av fagfolk.

3) Følg lover og regler: Informer kommune og fylkeskommune, søk om råd og ev. godkjenning.

4) Hyr inn fagfolk: Finn folk med kompetanse innen lokalt tradisjonshåndverk.

5) Velg tidsriktige kvalitetsmaterialer: Gamle hus var ofte enkle, og det beste for huset er å erstatte det som er ødelagt med tilsvarende materialer. Behold det du kan!

6) Vær verdens beste nabo: Inviter naboene på kaffe, og lytt til hva de har å fortelle om huset! Hold også tomten ryddig underveis i prosjektet, og si ifra om bråkete arbeid på forhånd.

7) Lag en hyggelig arbeidsplass: Ha en egen plass for avfallssortering, lag en hvilekrok med stoler og bord. Belysning, varme og en liten radio er til glede for arbeiderne.

8) Kompetanseoverføring: Ved å arrangere kurs om restaurering og ivaretakelse av gamle hus eller invitere lokalbefolkningen til verksteder, kan du bidra til verdifull kompetanseoverføring, så det lokale tradisjonshåndverket blir holdt i hevd.

9) Evaluer prosjektet og fremgangen: Evaluer prosjektet underveis, og juster videre fremdrift ut fra resultatene og erfaringene du opparbeider deg. Har du fått innvilget tilskudd, er en prosjektevaluering påkrevd.

10) Hold motet oppe! Sett mindre delmål, og gled deg over det som er gjennomført. Ha det gøy! Sørg for godt humør, kaffe og lunsjpauser – og kanskje en fridag eller to for å få samle energi.

Kilde: Familien Wessel / bloggen villawessel.com

EGENINNSATS: Familien Wessel har samarbeidet med lokale håndverkere om istandsettingen av villaen, men en stor del har de gjort helt selv. Bianca (43) har fått teken på tradisjonell stikketaklegging. Foto: Privat