KLIMAREGNSKAP: Thomas Horne er forfatter av «Den store klimaguiden», og har regnet ut utslippene fra valgene vi tar i hverdagen. Foto: Heiko Junge / NTB

Biff, fly eller nytt kjøkken? Se hva som gjør deg til en klimaversting

Skrevet av Tone Hafsås / NTB
16.10.2020 11:47

Thomas Horne (47) fikk noen aha-opplevelser da han regnet på vanlige folks klimaavtrykk.

Hva slags klimaavtrykk avsetter hver og en av oss gjennom valgene vi tar til daglig? Hvor store utslipp står egentlig lørdagsbiffen for, og hvor ille er det å kjøpe seg en ny Iphone? Dette er noe av det Thomas Horne bestemte seg for å finne ut gjennom arbeidet med «Den store klimaguiden».

– En grunn til at jeg har skrevet denne boka, er at jeg er bekymret for min sønns framtid, sier forfatteren.

– Jeg vil at han skal kunne leve et like godt liv som det jeg har gjort, men vet at det i stor grad er «det gode liv» som er årsaken til klimaendringene. Dette gjør meg nysgjerrig på hvordan vi kan fortsette å leve gode liv med et helt annet forbruksmønster.

TAR BEINA FATT: Thomas Horne har droppet bilen, og går som regel dit han skal. Må han eventuelt bruke bil, låner han av kompisen. Foto: Heiko Junge / NTB

Kan spare flere tonn 
Og vi må definitivt endre forbruksmønsteret vårt, mener Horne. Alt fra mat og klær til bolig og ferie bidrar nemlig til å øke vårt personlige klimaavtrykk. Gjennom å kartlegge klimaavtrykket, håper forfatteren å inspirere nordmenn til å vurdere sitt eget forbruk.

De ulike klimagassene har ulik grad av oppvarmende effekt. I boka er gassene derfor regnet om til såkalte CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e), så utslippene enkelt kan sammenlignes og rangeres. Slik kommer verstingene tydelig fram.

Kjører du for eksempel i kø til jobben hver dag, i en stor bensinbil, kan du faktisk spare mange tonn CO 2 e i året på å bytte til kollektivt. Bare å legge kjøreturen til et tidspunkt da du slipper å kjøre i kø, kan faktisk spare deg rundt 4,5 tonn CO 2 e dersom reiseveien din er på 16 kilometer og du kjører alene i en stor bensinbil.

Et annet område der du lett kan kutte utslipp, ifølge Horne, er innenfor det han kaller «unødvendig oppussing». Å pusse opp badet for rundt 200.000 kroner gir nemlig et klimaavtrykk på rundt 8 tonn CO 2 e.

– Unødvendig oppussing er noe av det verste vi nordmenn driver med. Samtidig ser jeg jo at det er subjektivt hva som er «nødvendig», og at ikke alle ville orket å ha det gamle kjøkkenet mitt, sier han.

– Og jeg mener jo ikke at det er forbudt å pusse opp. Det er jo helt supert hvis leiligheten blir så koselig at du dropper helgeturen til London, legger han til med et smil.

SOPP: Et av Hornes hverdagstipsene er å helt eller delvis bytte ut kjøtt med selvplukket sopp. Foto: Heiko Junge / NTB

– Verre enn biff 
For flyturene våre kommer, som forventet, dårlig ut. Bolig, bil og biff har ofte blitt trukket fram som de tre viktigste områdene vi bør redusere vårt eget forbruk på, men Horne er ikke i tvil om at flyferier burde rykke opp på pallplass.

– Å fly tur-retur mellom Oslo og Bergen vil for hver enkelt passasjer gi utslipp som tilsvarer rundt fire kilo kjøtt fra melkeku. Dette er ganske mange biffer, sier Horne.

– Jeg heier absolutt på å kutte kjøttforbruket, men klimaavtrykket fra kjøtt er nesten provoserende lite når man sammenligner det med en helgetur i fly, eller med å pendle til jobben i en fossilbil.

Ifølge Horne vil det å fly tur-retur mellom Oslo og New York gi et utslipp på ca. 1930 kilo CO 2 e per passasjer. Til sammenligning vil en 200 grams biff gi et utslipp på ca. 4,4 kilo CO 2 e. Én nordmanns flyferie i New York vil altså tilsvare rundt 440 biffer, eller det fulle klimaavtrykket til 80 kongolesere på et helt år.

– Det er kanskje det som sjokkerte meg mest i arbeidet med boka; hvor ekstremt stor forskjell det er på klimaavtrykket til fattige og rike. Jeg hadde sett for meg at den skulle være stor, men ikke så stor, sier forfatteren.

MAKT: Borgar Aamaas, seniorforsker i CICERO, tror at forbrukermakten har en stor rolle i det grønne skiftet. Foto: CICERO

Annerledes globalt 
Borgar Aamaas er senior klimaforsker i Cicero, og bekrefter at flyturer utgjør en stor del av nordmenns personlige klimaavtrykk. Samtidig ser det annerledes ut på verdensbasis.

– Landbruk står globalt sett for et veldig mye større klimaavtrykk enn flytrafikken. Derfor er det en stor mulighet for å få ned utslippene gjennom maten vi spiser, og da absolutt mest gjennom kjøttproduksjonen, forklarer Aamaas.

– Samtidig er det veldig få mennesker i verden som tar fly i det hele tatt, så her i Norge har flyging mye mer å si for det personlige klimaavtrykket til hver enkelt. Før elfly eventuelt blir en realitet, gjør det å fly mindre derfor en stor forskjell.

Aamaas foreslår heller å dele inn de personlige utslippene våre i fire kategorier, nemlig transport, mat, bolig og generelt forbruk.

SELVDYRKET: Forfatteren har en liten «grønnsakshage» på balkongen, og har tidligere også skrevet om å dyrke egen mat i byen. Foto: Heiko Junge / NTB

Forbrukermakt 
Klimaforskeren understreker at det haster å få ned utslippene hvis vi skal nå klimamålene for 2030. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å halvere utslippene innen de neste ti årene, sammenlignet med nivåene i 1990.

Selv om Aamaas er helt klar på at det først og fremst er opp til politikerne å gjøre de store utslippskuttene, er han overbevist om at vi som forbrukere har makten til å utgjøre en forskjell gjennom valgene vi tar.

– Å begynne i det små kan ha stor effekt på sikt. Valgene vi tar i hverdagen, kan nok gjøre at vi generelt blir mer bevisste på klimaproblematikken, og da også mer opptatt av at politikerne iverksetter tiltak, sier Aamaas.

På samme måte som politisk tilrettelegging for klimavennlige løsninger gjør at flere velger disse, mener han at forbrukernes valg kan være med på å endre næringslivet.

INSPIRASJON: Thomas Horne skriver som regel ved stuebordet. Her ser vi noen av bøkene som har inspirert ham i arbeidet med «Den store klimaguiden», i tillegg til noen av hans tidligere bøker om klima. Foto: Heiko Junge / NTB

Vårt ansvar? 
Én ting som er viktig å huske på når man leser «Den store klimaguiden», er at boka fokuserer spesifikt på klimagassutslipp.

– Det er selvfølgelig viktig å ikke glemme miljøkonsekvenser som vannforbruk, plast i havet, biologisk mangfold og dyrevelferd, men disse problemstillingene får legge grunnlaget for andre bøker, sier forfatter Thomas Horne.

På spørsmålet om hvem som har ansvaret for å kutte utslippene, kommer han med to ulike svar.

– Er det vårt personlige ansvar å redde kloden? Selvfølgelig ikke! Det trengs jo store strukturelle endringer. Vi trenger politikk som gjør det dyrt og ulønnsomt å skade klimaet, og en teknologisk utvikling som gjør grønne alternativer billigere, fastslår han.

– Men svaret på det samme spørsmålet er også ja, vi har alle et personlig ansvar. Det er til syvende og sist verdens forbruksmønster som er driveren, og hvis vi endrer dette, vil det også påvirke hva som blir produsert.

I BLINDSONEN: Thomas Horne har tidligere jobbet mest med menneskerettigheter. – Jeg hadde i mange år klima i blindsonen, sier han. Foto: Heiko Junge / NTB

Parisavtalen i korte trekk

Parisavtalen er en internasjonal avtale om klimapolitikk, vedtatt av 195 land på klimatoppmøtet i Paris i 2015.

* Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere før år 2100, og aller helst ikke mer enn 1,5 (sammenlignet med førindustriell tid).

* En gang mellom 2050 og 2100 skal vi være klimanøytrale. Det vil si at vi ikke skal slippe ut mer klimagass enn vi kan fange eller fjerne.

* Alle land i verden har et ansvar for å nå klimamålene, men de rike landene må gjøre mest.

* Rike land skal bidra til at fattige land kan kutte utslippene sine og tilpasse seg klimaendringene.

* Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

* På nåværende tidspunkt ligger ikke Norge engang an til å komme halvveis i å nå dette klimamålet.

* Ifølge DNV GLs årlige analyse av verdens energiframtid, vil vi se en 1,5 graders temperaturøkning allerede i 2028.

Kilder: FN.no, DNV GL. 

Noen utvalgte klimaregnestykker: 

* En handlepose i økologisk bomull må brukes 150 ganger for å gi klimagevinst, sammenlignet med en plastpose. Dette forutsetter selvfølgelig at plastposene ikke havner i naturen.

* Kjøtt fra kjøttfe gir 11,3 ganger så store utslipp som kyllingkjøtt.

* Én kilo kjøtt fra melkeku gir like store utslipp som å pendle med T-banen i Oslo i et helt år.

* Grønnsaker er veldig mye mer klimavennlige enn kjøtt, men dersom disse er fraktet med fly, går en god del av vinninga opp i spinninga.

* Vin på flaske gir ca. 50 % større utslipp enn pappvarianten. Importert flaskeøl gir hele 80 % større utslipp enn norsk flaskeølet.

* Bør du beholde fossilbilen eller kjøpe ny elbil? Over en periode på seks år vil det alltid lønne seg å bytte ut fossilbilen, med mindre du kjører godt under 5000 km i året.

* Per kilometer har elsparkesykler faktisk større klimautslipp enn enkelte dieselbiler. Dette er hovedsakelig fordi elsparkesykkelen har svært kort levetid. En annen ting som gjør den til en klimaversting, er at den oftest erstatter gange.

Kilde: «Den store klimaguiden»