Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; utfordringen med å holde munn i tide..

Skrevet av Hanne Mulelid
20.02.2020 08:35

BIBLIOTEKSPALTEN: Dere som leste «Olive Kitteridge» av Elizabeth Strout for noen år siden kan glede dere, for nå er fortsettelsen kommet med tittelen «Olive, igjen». Olive Kitteridge er en brysk, grovbygd og klok pensjonert mattelærerinne fra en småby i Maine. Nå har hun blitt enke, og livet byr på litt andre utfordringer. Olive er ikke ute etter å bli likt, hun er kjent for sin skarpe tunge og biter fra seg når det trengs. Men når det er sagt så har hun begynt å tenke gjennom hvor vanskelig hun kunne være mot Henry, den avdøde ektemannen. Sønnen har flyttet langt bort, og kanskje det har noe med henne å gjøre? Hun har begynt å stoppe seg selv før hun slenger ut den drepende replikken, men likevel får hun beskjed av den nye ektemannen om «å være litt mindre Olive». Vi får innblikk i hvor sårbar Olive blir etter hvert som hun blir eldre og mer hjelpeløs, og gjennom 13 ulike historier om menneskene i småbyen får vi se Olive fra ulike sider. Det handler om å leve et ærlig liv, og hvordan man bør holde munn i tide og være god mot dem man er nær så lenge de lever.

Journalist og idéhistoriker Magnus Helgerud har gitt ut en bok om hyttefolket med tittelen «Knytta til hytta: På sporet av den norske lykken». Vi nordmenn er et hyttefolk, og de av oss som eier en hytte bruker mye tid på å sage, spikre, sparkle og male på sommeren, eller gå på bakglatte ski i motbakke på vinteren. Vi står i timesvis i kolonnekø for å komme oss på hytta en fredags kveld, eller sitter i ferjekø og kjører i timesvis for å komme frem til hytta man bygde på hjemplassen. Jeg hører selv til i den siste kategorien. Magnus Helgerud inviterer oss med på en underholdende reise fra fjord til fjell i hytte-Norge, og stiller spørsmål ved hvorfor vi er så knytta til hytta. I boka tar han oss med på en vandring i hyttelivets historie, og underveis møter vi en rekke fargerike karakterer. En hytteeier som forgifter svogeren fordi han tar seg til rette på hytta, milliardæren som sprenger svaberg og bygger ulovlige tennisbaner, og badeleger som tilbyr brennmanet-brenning. Vi møter en svigerinne som ikke tør å kjøpe ny hyttesaks uten å spørre om lov, en norsk-somalisk jente med en hyttedrøm, og forfatterens egen bestemor som savner paradiset sitt.

Advokaten Svend Foyn fra Tønsberg har hovedrollen i krimbøkene til Jan Mehlum, og «Fornemmelse av skyld» er den attende frittstående romanen i serien. Kristina Steiner er en ung advokatfullmektig med en lovende karriere og sterk rettferdighetssans. Hun er ansatt i et velrennomert advokatfirma i Oslo, og jobber med krevende saker som voldtekter, tung voldsutøvelse og organisert kriminalitet. Når hun plutselig slutter i jobben sin og «går under jorden», tar foreldrene kontakt med Svend Foyn. Politiet er ikke interessert i å etterforske saken så lenge det ikke ser ut til å ha skjedd noe kriminelt, men foreldrene er engstelige. Hun var jo i ferd med å ta neste sprang i karrieren, og plutselig er hun sporløst forsvunnet. Foyn starter letingen, og den fører ham inn i jussens mørke irrganger. I følge forfatteren selv skriver han ikke lengre så actionfylte bøker, men fokuserer mer på moralske og etiske problemstillinger og spenningen mellom ulike mennesker. Denne boka dreier seg om konflikten mellom personlig moral og yrkesetiske prinsipper, og slutten er overraskende med en elegant plottløsning.