Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; tid for hage – tips og inspirasjon

BIBLIOTEKSPALTEN: «Små hagar» er tittelen på bokutgivelsen til hageskribent og hagefotograf Lisbeth Dreyer. Hun tar oss med på en hagevandring full av inspirasjon og tips, der vi møter folk som har stor glede av å skape miljøvennlige, frodige og særegne hager på liten plass. Vi får også tips til hvordan vi kan skape grønne korridorer for bier og insekt, råd om kompost og hvordan vi kan lage jord og så frø selv. I følge Dreyer trenger vi ikke store plassen for å dyrke urter, bær og grønnsaker. I denne boka får vi tips og inspirasjon til å gjøre det grønt og vakkert der man bor. Forfatteren har laget dokumentarbøker, barnebøker og kortfilmer, og jobber som forfatter, fotograf og filmskaper i Bergen. Hun mener at hager er viktig både for folkehelsa og omgivelsene våre.

Det er sikkert flere som har fått med seg at etterkommerne av Max Manus har funnet et manuskript til en roman etter Kompani Linge-løytnanten. «Rottejegeren» er et manuskript som ble skrevet av Max Manus, Norges mest berømte motstandsmann, i årene etter krigen. Her forteller han om rottejegerne, som er betegnelsen på de norske motstandsfolkene som utførte de verste jobbene under krigen. Det kunne være arbeid som å likvidere angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. Hovedpersonen i boka, Freddy, har vært en av rottejegerne. Handlingen starter tre år etter at krigen er over, og han har til tider et svart syn på livet. Han og en gruppe veteraner forsøker å drukne sine sorger i alkohol gjennom et utsvevende liv, for å legge en demper på de vonde minnene. Freddy drømmer seg tilbake til krigen hvor han opplevde at livet hadde en høyere mening. Han så mennesker dø for en frihet som kunne fortone seg så lik og samtidig så forferdelig forskjellig. Max Manus antyder gjennom hovedpersonen at det ikke alltid var så stor forskjell på de nordmennene som havnet på gal side under krigen, og de som kjempet mot tyskerne. I følge Manus kan 2. verdenskrig gjenta seg, og grensen mellom idealisme og fanatisme er tynn. Boka omtaler tabubelagte tema som ville vært svært kontroversielle i Max Manus sin samtid.

«Geiger» er tittelen på første krimroman i en planlagt triologi av forfatteren Gustaf Skördeman. Agneta og ektemannen har hatt barnebarna på besøk en hel uke hjemme i Bromma, og nå har døtrene akkurat vært innom og hentet de. I det de reiser, ringer hjemmetelefonen mens Agneta fortsatt står i vinduet og vinker til et av barnebarna. Hun løfter av røret, og hører kun ett ord: Geiger. I flere tiår har hun visst at dette kunne skje, og alt stopper opp. Etter en liten stund må datteren Malin snu, for datteren hennes har glemt en dukke. Når hun kommer frem til huset hun nettopp forlot finner hun faren skutt og drept, og moren er forsvunnet. Sara Nowak skal egentlig lede etterforskningen av dette familiedrapet, men hun kjenner den drepte. Hun vokste opp i det samme nabolaget som offeret, og vet hvem både han og familien hans er. Derfor skal hun ikke settes på saken, men Sara klarer ikke å holde seg unna og trosser reglene. Det hun ikke vet, er at en mørk fortid er i ferd med å innhente henne, en plan som har ligget klar i årevis. Dette er første bok om en families mørke hemmeligheter, og om et mystisk familiedrap med forbindelser til DDR-spioner og terrorisme.

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.