Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; Pandemien – et pågående samfunnseksperiment?

BIBLIOTEKSPALTEN: I boka med tittelen «Framtida er her nå: Hvordan pandemien forandrer verden» har den bulgarske forfatteren og akademikeren Ivan Krastev sett nærmere på hvordan koronakrisen har åpnet politiske handlingsrom og muligheter som før virket umulige. Han diskuterer hvilken lærdom verden tar av pandemien, hva det har å si for utforming av dagens politikk, og om det kan gi en indikasjon på hvordan det politiske landskapet vil se ut i kommende år. Krastev formulerer sju paradokser om den politiske situasjonen i dag og for årene som kommer. I følge ham har vi nådd et historisk veiskille, med et mindre solidarisk Europa og et tilbakeslag for globaliseringen slik man kjenner den i dag. Han mener verden vil bli mindre ideologisk og mer ustabil som følge av koronakrisen, og de politiske konsekvensene vil bli størst i Europa. Pandemien er et «Pågående samfunnseksperiment som vi alle er deltakere i» skriver Krastev i denne boka, og normaliteten er satt på pause. Utfallet av dette ligger et sted i fremtiden. Boken er oversatt av Alexander Leborg.

Knut Nærum er en av forfatterne som har deltatt i serien kortromaner inspirert av De ti bud, utgitt av Vigmostad & Bjørke. Romanen hans har tittelen «Sannheten: En flyktnings historie om da hjemlandet ble rammet av innsyn og ærlighet», og er inspirert av budet «Du skal ikke tale usant om din neste». Jannike er gift med Stefan, de har to barn og hun trives i jobben som bibliotekar på Deichman Torshov i Oslo. Hun føler seg rimelig lykkelig, både i ekteskapet og ellers, men samfunnet begynner å bli ganske krevende. Evelyn på 13 og David på 9 er aktive på sosiale medier, og særlig Evelyn kommer opp i situasjoner som ikke trettenårige jenter burde få oppleve. Myndighetene går etter hvert inn for mer åpenhet i samfunnet, ingen skal ha hemmeligheter, og ingen skal kunne bedrive anonym hets. Alt som blir ytret, må kunne etterprøves. Jannike engasjerer seg etter datterens opplevelser, og hun støtter opp rundt myndighetenes arbeid. Hun begynner til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåker alt og alle. Det skal være fullt innsyn, bare sannhet, for vår egen sikkerhet. Eller? Nå er Jannike og barna flyktninger i de svenske skogene, der eksilnordmenn lever av villsvin og bær. Hva gikk galt i søken etter sannheten?

«Svarte vannliljer» er tittelen på den siste oversatte krimromanen fra den franske forfatteren Michel Bussi. Jérôme Morval, kunstsamler, skjørtejeger og øyelege, blir funnet død i kanalen som renner gjennom den idylliske og søvnige byen Giverny. Byen er kjent for kunstneren Claude Monet og hans verdensberømte vannlilje-malerier. Politietterforskerne Laurenc Sérénac og Sylvio Bénavides finner ut at et identisk drap ble begått på samme sted i 1937. Handlingen går frem og tilbake i tid, og vi følger etterforskerne gjennom mange teorier samtidig som en kvinne forteller sin historie der hun følger etterforskningen på avstand, sammen med hunden sin, Neptun. Hva er koblingen til nåtiden? Michel Bussi er Frankrikes nest mestselgende forfatter og en av landets mest populære krimforfattere. Han har vunnet en rekke litterære priser, og skrevet flere krimbøker. Tre av dem er nå oversatt til norsk.

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.