Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; når mamma naver

Skrevet av Hanne Mulelid
07.11.2019 12:03

BIBLIOTEKSPALTEN: «Mamma er trygda» er tittelen på den siste boka til forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mímir Kristjansson. Han forteller om moren sin, Marit Wilhelmsen, som har hatt kreft i flere tiår. Hun har levd med så sterke smerter at tenåringssønnen ikke så noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården. Forfatteren forteller om en familie som går i oppløsning og om drømmer som brast. Marit er en av de 318 244 menneskene som hever uføretrygd i Norge, menneskene som har fått sitt eget verb; å nave. Det er en utbredt oppfatning at det er en skam å være trygdet, å motta støtte når man ikke selv holder tritt med kostnadene. Det er lite vi vet om hverdagen til de såkalte «naverne», der de strever med utfordringer mellom legebesøk, kontroller og ydmykelser. Det er dette Mímir Kristjansson trekker frem i lyset når han gir oss både en rystende familiehistorie og en innsideskildring av en samfunnsgruppe som ofte omtales, men som sjelden kommer til orde selv.

Nina Rossing har skrevet en tidsaktuell bok for ungdom mellom 12-16 år. Tittelen er «#Kampklar», og handler om Anja som tar på seg oppdrag som dommer på fotballkamper. En dag skal hun dømme et guttelag, og når hun må dele ut rødt kort til vinnerlagets store stjerne, endrer tilværelsen seg drastisk. Hun våkner til trusler og netthets dagen etter, og plutselig overskygges skole, fotball og forelskelser av kampen for å stå imot hetsen. Anja får støtte fra venninnene, og sammen legger de en plan for å få kontrollen tilbake. Men så tar truslene en mer brutal vending… Dette er en historie om sosiale mediers mørke sider, men også om vennskapets makt, mot og viljen til å ikke bli et offer. Forfatteren begynte på boka etter at hun kom over en reportasje i Aftenposten om noen dommerjenter i Oslo som ble utsatt for grov hets under fotballkamper. Både foreldre, trenere og spillere oppførte seg dårlig, og etter litt research fant forfatteren ut at der man skulle tro det hersket fellesskap, lagånd og likestilling var situasjonen en helt annen enkelte steder. Denne boka bør leses av både ungdom og voksne.

Romanen «De uskyldige» av Kristine T. G. Hardeberg handler om Sandra, en kvinne i 30-årene, som ønsker å finne faren sin. Jakten fører henne fra en liten vestlandsbygd til Firenze i Italia, som er hennes eneste spor. Hun kommer til Europas første barnehjem, Innocenti-barnehjemmet i Firenze, og finner en kobling mellom historie og nåtid når det dukker opp sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene til Sandra. Parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, som lever under frigjøringskrigen i Italia i 1859. Hun drømmer om å få en utdannelse, men det skjer store omveltninger på denne tiden, både i landet og i livet til Teresa. Muligheter og begrensninger følger hverandre, og får skjebnesvangre følger både for Teresa og Sandra. Dette er en slektsroman som viser hvor sterke bånd det kan være mellom mor og barn, og som viser både skjørheten og styrken i det å være en familie. «De uskyldige» er Kristine T. G. Hardeberg sin første roman.

En krimbok sånn på tampen er «Miraklenes natt» av A. J. Kazinski. Det handler om gisselforhandleren Niels Bentzon i Københavns politi, som står alene med ansvar for tvillingene han har sammen med kona, astrofysikeren Hannah Lund. Hannah er dødssyk, og har reist til den hellige fjellbyen Lourdes i Sør-Frankrike i jakten på en mirakuløs helbredelse. Samtidig med dramaet i privatlivet må Niels etterforske en drapssak med tråder tilbake til Jesu lidelse og død på korset i Jerusalem for 2000 år siden. En 33 år gammel gymnaslærer blir funnet myrdet i en kjeller på Nørrebro. Han er korsfestet, men korset er fjernet. Tilbake er bare hullene i hendene og føttene, og en mystisk tegning på veggen. For å stanse morderen trenger Niels hjelp fra den dødssyke kona, som følger sporene som peker i retning av Via Dolorosa gjennom de smale gatene i Jerusalem. Hun fant ikke mirakelet i Lourdes, men kanskje det finnes i Jerusalem, miraklenes hovedstad? A. J. Kazinski er et pseudonym for filmregissør og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.