Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; jødenes traumer i den norske etterkrigstiden

Skrevet av Hanne Mulelid
29.05.2020 09:04

BIBLIOTEKSPALTEN: Irene Levin er professor i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet. Hun vokste opp i en jødisk familie, og når moren døde i en alder av 101 år i 2013 fant Irene notater og skriblerier rundt om i huset. Det endte i bokutgivelse med tittelen «Vi snakket ikke om Holocaust: Mor, jeg og tausheten». Det hun fant var alt fra lange fortellinger til korte notater, nærmest som huskelapper. Når Irene begynte å sette de sammen, dannet det seg et nytt bilde av moren, Fanny Raskow, sin historie. Det hele startet i Litauen på slutten av 1800-tallet, hvor Levins besteforeldre på begge sider flyktet fra ussel fattigdom, vold og jødeforfølgelser. De havnet i Oslo, der de ble en del av byens jødiske miljø. Neste generasjon ønsket å være integrert i det norske samfunnet, men hadde samtidig en jødisk identitet med seg. Når andre verdenskrig startet klarte foreldrene til Irene å flykte til Sverige, men besteforeldrene ble igjen i Oslo. Fannys far var blant de 532 som ble sendt med DS Donau i 1942, og som aldri kom tilbake fra Auschwitz. Fanny bebreidet seg selv etter krigen for at hun ikke gjorde mer for å få faren ut av landet da myndighetene startet innsirklingen av mannlige jøder. Under Irenes oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen, men de ble aldri snakket om. I boka bringer hun inn temaet om hvordan det var å være jøde i Norge etter krigen, og hun stiller spørsmål ved om det var plass til jødenes traumer i den norske etterkrigstiden.

Romanen «Barnepiken» av Emma Rous har alle ingrediensene for underholdning og litt spenning i et moderne herregårdsmysterium. Seraphine og Danny Mayes er tvillinger, født og oppvokst på Summerbourne House. Samme dag som de ble født tok moren deres selvmord ved å kaste seg utfor klippene, barnepiken dro hjem igjen i hu og hast og ryktene om et stjålet spedbarn har siden gått i landsbyen. Nå er Seraphine blitt 25 år, og hun er tilbake på Summerbourne House for å rydde i sakene etter faren som ble drept i en tragisk ulykke rett utenfor på gårdsplassen. Hun har prøvd å spørre både mormoren Vera og faren tidligere om hva som egentlig skjedde når de ble født, men ingen av dem ville fortelle noe. Under opprydningen i huset dukker det opp et gammelt fotografi som er tatt like etter fødselen, der foreldrene poserer med storebror Edwin og et spedbarn. Hvor er den andre tvillingen? Seraphine blir opphengt i tanken på at hun og Danny kanskje ikke er tvillinger likevel, og hun vil finne ut av hvem av dem som er avbildet med foreldrene. Hun prøver å kontakte Laura, den tidligere barnepiken, men Laura vil ikke snakke med henne. Samtidig begynner hun å motta trusler om at hun ikke bør grave mer i saken, ellers… Jakten på sannheten får til slutt et helt annet utfall enn hun hadde tenkt seg. 

Steve Cavanagh er en irsk jurist og krimforfatter som har gitt ut to tidligere thrillere på norsk med Eddie Flynn i hovedrollen, og nå kommer den tredje utgivelsen med tittelen «Tretten». Vi blir kjent med seriemorderen helt fra begynnelsen av; han heter Joshua Kane og har klart det kunststykket å få plass i juryen til århundrets drapssak. Han har drept for å få denne plassen, og nå gjelder det å sørge for at en uskyldig mann blir dømt slik at han selv kan gå fri. Men den sympatiske forsvarsadvokaten og tidligere svindleren Eddie Flynn er på sporet, og han blir mer og mer overbevist om at den virkelige drapsmannen ikke sitter på tiltalebenken, men er medlem av juryen.

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.