Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; Ensomhet gjør oss mindre empatiske

BIBLIOTEKSPALTEN: Noreena Hertz har reist verden rundt for å avdekke de skadelige konsekvensene av ensomhet. I boka «Ensomhetens århundre: Hvordan finne sammen i en verden som splitter oss» mener hun vi må gjenoppta kontakten med familie, venner, kolleger og naboer, men også med institusjonene våre og selve den demokratiske prosessen. Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme, og Norge er et av de landene i verden der flest bor alene. Dette påvirker vår mentale helse, og øker faren for hjertesykdom, kreft, demens og andre livstruende lidelser. Å være ensom er faktisk like ille for helsen som å røyke 15 sigaretter om dagen, og ensomhet gjør oss mindre empatiske. Mindre felleskap gir også store politiske og økonomiske konsekvenser. Sosiale medier og ny teknologi gjør oss mer isolerte og fremmede overfor hverandre, og koronapandemien som rammet verden våren 2020 har heller ikke gjort situasjonen bedre. Med kunnskapen man nå har om ensomhetens skadevirkninger tar Hertz til orde for igjen å søke felleskap med menneskene, men også samfunnsinstitusjoner og de demokratiske prosessene. 

Boka med tittelen «Hundedager» er debutromanen til Trine-Lise Rygh, en sterk debut som tar opp temaet omsorgssvikt. Tess får telefon fra naboen til moren sin, hun har funnet moren i hagen ute av stand til å gjøre rede for seg. Nå er moren innlagt på sykehus med det som viser seg å være et slag, og Tess må komme og ta seg av hunden hennes. Tess har ikke hatt kontakt med moren på ti år, men hun drar over fjellet og hjem til huset med de dårlige minnene. Hun må få ordnet med hunden slik at hun kan dra tilbake til kjæresten og jobben i dyrebutikken så raskt som mulig, den første jobben hun har klart å holde på. Så treffer hun naboen som kontaktet henne, og Ida, den lille datteren hennes. Naboen ser ut som en diva fra syttitallet, men hun er ikke akkurat noen stjerne. Tess ser seg selv i den lille datteren, men hvor går grensen for hvor mye man bør eller kan blande seg inn i andres privatliv?

Sonja Holterman har gitt ut ny krimroman med tittelen «Gå med meg». Handlingen er hentet fra Rogaland og et kristent miljø på Jæren. Det starter med et russetreff i Kongeparken, der en gjeng som var russ i 1990 er samlet for å mimre over russetiden i utkanten av parken samtidig som ungdommene fester og feirer sin russetid. Krimjournalist Ira Torgrimsson er nylig blitt mamma og vil helst være hjemme med datteren i Oslo, men nå er hun sendt til Kongeparken av tabloidavisa Dag og Kveld for å finne noe å skrive om. Helst vil nyhetssjefen ha saker om rus og vold, men når Ira finner et kvinnelig lik på en høyde over parken, blir det blodig alvor. Kvinnen har på seg en gammel russedress med et hvitt kors teipet på buksebeinet, og Ira begynner å grave i kvinnens fortid. Kristine, som hun heter, vokste opp i et miljø som var preget av streng tro, skam og foreldrenes forventninger. Hun og vennene dro på konserter og møter, og hadde et sterkt samhold. Men samtidig truet den sosiale kontrollen, troen og skammen med å splitte de. Det ligger noe i denne oppveksten og ungdomstiden som fortjener oppmerksomhet for å finne svaret på drapsgåten, og det fører Ira ut i en del situasjoner med sære bygdefolk og skumle episoder. Samtidig får vi et oppgjør med tabloidpressen og hvor langt enkelte vil gå for å skape klikk og lesere. Ira blir advart om at ikke alle er så ufarlige som de kan virke som, men hvem vil henne vondt?

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.