Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid.

Bibliotekspalten; Å være distré utelukker ikke godt minne eller høy IQ

BIBLIOTEKSPALTEN: Stortingsrepresentant Jenny Klinge har gitt ut bok med tittelen «Dønn distré: Eller berre litt surrete». Politikeren fra Nordmøre presenterer historier både om seg selv og mange andre distré mennesker, både kjente og ukjente. Forskere på hukommelse og personlighet forteller i boka at det å være distré ikke er det samme som å ha dårlig hukommelse generelt, det utelukker verken godt minne eller høy IQ. Det er snakk om hverdagsglemsel, fordi arbeidsminnet vårt har begrenset kapasitet og noen mennesker fyller dette minnet mer til randen enn andre. Distré mennesker kan også ha en større tendens til tankevandring og til å være impulsive. Klinge forteller selvopplevde historier om å legge skittentøy i fryseren i stedet for vaskemaskinen, gjenglemt baby på trappa, å lete etter mobil i mørket med lys fra den samme mobilen, å dra til Trondheim for å hente en bil som sto i Molde; merittlisten er lang og det er få som slår Jenny Klinge på dette området. Hun deler også andres historier, og hun håper dette kan være med å vise at mange kan ha denne egenskapen uten at det hindrer en i å kunne prestere på høyt nivå. Vi får også råd fra fagfolk i boka om hvordan vi kan bli mindre surrete av oss, hva som gjør oss distré og hvorfor noen er mer distré enn andre. Men det hadde jo vært en kjedelig verden dersom alle hadde stålkontroll på alt, og noe må vi ha å le av innimellom også. Tror likevel jeg skal tipse mannen min om hva han kan kjøpe til meg til bursdagen…




 Den fransk-marokkanske forfatteren Leïla Slimani har gitt ut ny bok med tittelen «De andres land», der hun henter inspirasjon fra sine besteforeldres historie. Det handler om den unge Alsace-kvinnen Mathilde, som blir forelsket i Amine Belhaj, en marokkansk offiser i den franske hæren. Når krigen er over bosetter de seg ved foten av Atlasfjellene, på en avsidesliggende gård som Amine har arvet etter faren sin. De får to barn, og Mathilde tar seg av barna mens Amine prøver å dyrke fram noe fra den steinete, karrige jorda. Opprørs- og frihetstrangen til Mathilde som fikk henne til å søke lykken i et nytt land, blir etter hvert dempet av nye erfaringer. Det franske kolonistyret er preget av hverdagsrasisme, og et fransk-arabisk ekteskap står ikke høyt i kurs. Samtidig har de innfødte patriarkalske tradisjoner, og det er ikke mye forståelse å hente fra Amine. Men Mathilde gir ikke opp, hun kjemper en kamp for egen verdighet og uavhengighet i de andres land. Dette er en familiesaga som handler om en families kamp mot fiendtlige omgivelser.




«Nattsangeren» er tittelen på Johanna Mo sin åttende krimroman, og den første i Öland-serien. Hanna Duncker har jobbet 16 år i Stockholmpolitiet, men nå vender den dyktige politietterforskeren tilbake til barndommens Öland. Faren hennes er død, og alle i det lille øysamfunnet vet at han satt i fengsel for å ha mishandlet og myrdet en kvinne. Hanna forstår at folk er skeptiske, og hun kjenner på både blikk og rykter, men det er i den lille hytta ved havet hun hører hjemme. Hun ønsker ikke å leve i farens skygge og prøver å være en anonym innbygger som fokuserer på jobben sin, men det blir ikke så enkelt når 15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Det viser seg å være sønnen til Hannas gamle venninne, en venninne hun forlot for mange år siden. Her får politietterforskeren bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen, og det lukkede samfunnet lar henne ikke glemme at det koster å grave både i nåtid og fortid.