Hein Berdinesen, Åkrehamn

«Oppropet til Fastlandsrådet: Påstander uten rot i virkeligheten»

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Fastlandsrådet gjør nå alt de kan for å få stoppet den nye kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030 gjennom et opprop til kommunestyret førstkommende mandag 4. april. Det er de selvsagt i sin fulle demokratiske rett til, men det er trist å se at de tre punktene som Fastlandsrådet bygger på i oppropet, er helt uten rot i samfunnsdelens innhold.

Jeg kommenterer punktene i oppropet stegvis. 

Fra oppropet: «1. …at kommunen har en ambisjon om en befolkningsvekst i perioden 2021-2030 på minimum 4 %. Det er på nivå med forventet vekst i nabokommunene Haugesund og Tysvær. Karmøy må satse på både by og bygd i kommunen. I det nåværende forslag er befolkningsveksten i Karmøy i perioden 2021-2030 anslått til 0,3 %, mens nabokommunene Haugesund og Tysvær ligger på rundt 4 %. Snitt for alle kommunene i Rogaland er på 4,7 %.»

Kommentar: Dette er helt feil. Samfunnsdelen har ikke på noen måter satt referanse til en prosentsatt ambisjon for befolkningsvekst. I kunnskapsgrunnlaget til samfunnsdelen ble SSB sine framskrivningstall lagt til grunn (noe som er vanlig i denne type saker), men tallene fra SSB er selvsagt ikke ment som en ambisjon for Karmøy kommune. Det er på ingen måte slik at samfunnsdelen legger opp til en befolkningsvekst på 0,3 %. Selvsagt ikke. 

Vi kan ønske oss og også jobbe for en høyere befolkningsvekst i Karmøy, men tall fra SSB er de beste tallene en samfunnsplanlegger har for å kunne si noe om forventet vekst. 

Som alle andre kommuner ønsker Karmøy selvsagt vekst i befolkningen, noe samfunnsdelen skal bidra til. Det er summen av målene i samfunnsdelen som skal bidra til at kommunen blir stadig mer attraktiv og tiltrekker seg både næring og innbyggere. 

Fra oppropet: «2. …at Rogfast vil bli ferdigstilt og gi ny og økt etterspørsel etter nærings- og boligarealer langs den nye hovedveien. Karmøy er medeier i Haugaland Næringspark som har 5 000 dekar ferdig opparbeidet næringsareal og venter på etableringer. Det må planlegges nye bo- og næringsområder i hele kommunen. Nåværende arealplaner må videreføres på en bærekraftig måte. Bærekraftige nærings- og boligarealer må etableres med rimelig nærhet til den nye hovedveien i Rogaland og til T-forbindelsen.»

Kommentar: Karmøy kommune har bo- og næringsområder spredt i hele kommunen. Kommunen har en altfor stor arealreserve (se også den nye programplanen for arealdelen på kommunens nettside), med arealer for bolig spredt rundt i alle sonene. 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Selv om kommunen hypotetisk sett skulle ta bort alle uregulerte områder avsatt til boligformål, og kun satt igjen med de regulerte områdene, ville vi fortsatt ha et stort overskudd med boligarealer spredt rundt i alle sonene. 

Rullering av arealdelen vil derfor i svært liten grad handle om å legge til nye arealer – det er det simpelthen ikke behov for. 

Arealstrategien i samfunnsdelen legger opp til en mer strategisk utvikling av kommunen, og i den kommende rulleringen av arealdelen, er næringsområder et særlig viktig tema. Samfunnsdelen trekker i den sammenhengen frem at karmøysamfunnet har en høy andel sysselsatte i industrien, og lokalisering og dimensjonering av næringsarealer skal støtte opp om de overordnede målene i samfunnsdelen.

Derfor skal det, i arbeidet med rullering av arealdelen, gjøres en ABC-kartlegging for næringsområdene i kommunen. Kartleggingen brukes for å planlegge og legge til rette for «rett virksomhet på rett sted», ut fra en målsetning om å minimere det samlede transportbehovet i en region, samtidig som at det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling.  

Fra oppropet: «3. …at det må være en økt satsing på etablering av unge voksne som kan opprettholde og øke kommunens skatteinntekter. Dette er nødvendig for at kommunen skal kunne levere de tjenester som sikrer et godt liv for barn, unge, voksne og eldre. Det må vurderes hva som kjennetegner attraktive boliger og boligområder for unge arbeidstakere i en etableringsfase, og hva som skal til for å etablere attraktive bolig-alternativer for disse. Karmøy har over lang tid hatt en politikk som har utviklet hele kommunen. I de fleste år har det vært en suksess. Da må vi fortsette med det, og det må skje nå.

Kommentar: En videreføring av dagens situasjon er nøye vurdert av fagfolk, og skårer desidert dårligst, ut fra målene som et enstemmig kommunestyre har vedtatt, og som selvsamme kommunestyre har vedtatt at skal legges til grunn for en ny arealstrategi i Karmøy kommune. 

Forslaget om boligetablering langs den nye hovedveien og i nærhet til T-forbindelsen understreker muligens en idé om at vi fortsatt skal ha bilen som premissgiver for samfunnsutviklingen og hvor vi skal tilrettelegge for en fortsatt spredt boligutvikling? Altså helt på tvers av og imot nasjonale og regionale mål og føringer? Og ut fra logikken til Fastlandsrådet, burde kommunen satset alt på Håvik og Røyksund i alle arealstrategier i kommunen. 

Hva som definerer suksess her, kan i høyeste grad diskuteres. Statistisk har ikke Karmøy kommune hatt en særlig høy befolkningsvekst. Situasjonen er uansett at vi har en sammensetning av boligtypologi hvor over 90 % er eneboliger og rekkehus. Kommunen har derfor ikke en boligmasse som er rigget for å møte den demografiske endringen med eldrebølgen. Samfunnsdelen setter mye inn på løse dette problemet.

Ut fra et bærekraftperspektiv kan ikke kommunen legge opp til at hver ny generasjon skal få bygge nye eneboliger og rekkehus. Det er langt mer miljø- og klimavennlig å rehabilitere eksisterende bygningsmasse, der eksisterende boligfelt og tettsteder vil kunne få en naturlig sirkulasjon, hvor nye generasjoner overtar. Og en mer kompakt stedsutvikling gir bedre muligheter for effektivitet og kvalitet i tjenester for eldre, og vil kunne bety svært mye for kommunenes økonomiske handlingsrom.

Ikke minst bidrar stadig nye byggefelt nødvendigvis til spredning og nedbygging av viktige natur- og jordbruksarealer. 

Hva som skal til for å få unge i etableringsfasen til å bosette seg i Karmøy er et sammensatt bilde, og det er summen av målene som er satt i samfunnsdelen som utvikler en attraktiv og fremtidsrettet kommune.

Avslutningsvis litt om kommuneøkonomi: Samfunnsdelen påpeker helt korrekt at Karmøys spredte bosetningsmønster og samfunnsutvikling gjør det svært krevende å oppnå økonomisk effektivitet i driften av kommunale tjenester, med mer. Særlig i forbindelse med eldreomsorgen. En fortsatt spredt bostedsutvikling vil også gjøre det meget krevende og kostbart å utvikle effektiv teknisk infrastruktur innenfor vei, vann og kloakk. Det er blant annet derfor (sitat) at samfunnsdelen «med viten og vilje bryter med tidligere kommuneplaners mer spredte utviklingsstrategier.» 

Hein Berdinesen

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.