Leserinnlegg:

Barnevernsinstitusjon som forebyggende tiltak i Karmøy kommune

Å plassere barn på institusjon er det sterkeste tiltaket i barnevernet og brukes kun når alt annet er forsøkt.


Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her

MENINGER: Omsorgssjefen omtalte planen om å starte barnevernsinstitusjon på nedlagte Stokkastrand skole i Haugesunds Avis den 17.10.22, og jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket siden saken ikke har vært drøftet med politikerne før den blir presentert i media.

Saken omtales også i administrasjonens budsjettforslag, der det er satt av 50 millioner for å restaurere skolebygningen til formålet. Det er beregnet at kommunen skal spare 3.5 millioner årlig på dette tiltaket. Oppvekstreformen medfører endringer i statlige overføringer til kommunene og kommunene må tenke nytt.

Her er det mange kommuner som nå samordner tjenester for barn og unge og ser helhetlig på hvordan de kan forebygge bedre. Årsaken til dette er at målet med oppvekstreformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren.

«Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere» (Bufdir). 

Argumentet for tiltaket, ifølge oppvekstsjefen, er at barna i Karmøy skal slippe å flytte langt bort og at en ønsker at de skal få vokse opp i nærmiljøet. Det er lett å være enig i dette om en ikke kjenner til hvordan en arbeider i barnevernet med denne målgruppen. 

Institusjonen skal ha plass til ni barn, der 6 av plassene er langtidsplasser og tre korttids plasser. Målgruppen er barn- og unge som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme for en kortere eller lengre periode. Plasseringene skal være frivillige og det skal ikke være barn med alvorlige atferdsvansker eller rusproblematikk. I tillegg er det tenkt at flyktningbarn som kommer uten foreldre skal plasseres her. Alder på målgruppen er mellom 13- 18 (20) år. 

Å plassere barn på institusjon er det sterkeste tiltaket i barnevernet og brukes kun når alt annet er forsøkt. Institusjonsplassering omtales her som et forebyggende tiltak for foreldre og barn som trenger en pause fra hverandre.

Plasseringene skal være basert på frivillighet, altså et samtykket som kan trekkes når som helst av foreldre eller ungdommen selv. Like fullt er §4-12 en av paragrafene som brukes i institusjonsplanen. Etter lang fartstid i barnevernet vet jeg at en §4-12 plassering skal behandles av Fylkesnemnden. Dette er en rettsinstans som avgjør om ungdommen skal plasseres, hvor det er best for barnet å bo og hvor mye samvær det skal være mellom foreldre og barn.

Når målgruppen beskrives som barn uten alvorlige atferdsvansker eller rusproblematikk, så blir jeg overrasket om Fylkesnemnden vil anbefale at hjemmet skal være en institusjon. En arbeider etter laveste effektive omsorgsnivå, som vil si at en forsøker å finne gode hjem i barnets nettverk. Det er ved få tilfeller en benytter seg av institusjon, det er kun når barn ikke kan nyttiggjøre seg en fosterhjemsplassering på grunn av rusmisbruk eller alvorlige atferdsvansker.

Slik jeg forstår institusjonsplanen er målgruppen barn som kan nyttiggjøre seg omsorgstilbud på et adskillig lavere nivå enn en institusjon. Barn trenger gode stabile og trygge voksne som kan støtte dem ut i voksenverden. Når en ser i institusjonsplanen er det lagt opp til tre-delt turnus, der barna vil måtte forholde seg til tre personalskifter per døgn. Da raser dette med stabilitet og trygghet.

Nyere forskning viser at en tredelt turnus er direkte skadelig for barn og unge på institusjon. En gammel skolebygning er ikke et hjem der en tar med seg venner til. Det er stigmatiserende å plassere barn i et etablert nabolag der alle vet at dette er en barnevernsinstitusjon. I tillegg er det å plassere mange barn og unge med ulike vansker og erfaringer sammen, en risiko for negativ læring. 

Når det gjelder barn og unge som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme vil jeg sterkt oppfordre til at en bruker fosterhjem, helst i barnas eget nettverk. Jeg vet at det er vanskelig å rekruttere, men gi dem en lønn å leve av og en god pensjonsordning, så tror jeg mange flere hadde meldt sin interesse. De fleste i dag er avhengige av to lønninger og vegrer seg for å ta på seg slike oppdrag.

Det handler mye om at flere har dårlig erfaring med kommunen og den støtten de har fått når de har hatt et så viktig samfunnsoppdrag. Her vet jeg at Karmøy barneverntjeneste arbeider godt og har ansett personal som skal arbeide spesifikt med rekrutering. Når det gjelder flyktningbarn uten omsorgspersoner så har jeg utelukkende positive erfaringer med fosterhjem, der de har fått en hel familie og tilhørighet i lokalsamfunnet. Fosterhjem er i tillegg adskillig billigere enn institusjon!

Det forundrer meg at en skal bruke 50 millioner på et prosjekt som er avslått av Barne-, ungdom og familiedepartementet (Bufdir). Kommunen har klaget på avslaget og de har gjort noen endringer i institusjonsplanen, som å redusere barnegruppen fra 10 til 9 og økt grunnbemanningen. Det er bygningsmessige justeringer/ ombygging som kreves for å skape mindre enheter inne i dette store bygget. Dette vil nok også påvirke de planlagte sparte millionene. 

Det er planlagt at en skal spare 3.5 millioner i året. Det er noe luftig, for å drifte en slik institusjon medfører mange usikre variabler. Det undrer meg at en ikke satser på å kjøpe boenheter for disse 50 millionene, som en kan bemanne opp med personal som kan bo sammen med ungdommen en uke om gangen. Da hadde ungdommen bodd alene med stabilt og forutsigbart personalet. Dette for de ungdommene der vanskene er noe større og et fosterhjem derfor ikke er et sterkt nok tiltak.

Da kunne disse boenhetene senere omdisponeres til heldøgns omsorgsboliger for eldre, når det blir færre plasserte barn.  Det vil det bli om Karmøy kommune følger opp intensjonen i oppvekst reformen om tidlig forebygging, som er nevnt innledningsvis.

Det å satse på boligmasse som kan tjene flere formål vil jeg si vil være mye mer økonomisk bærekraftig. Andre etasje på Stokkastrand skole er neppe egnet for eldre som trenger heldøgns omsorg. 

Gruppenestleder i Karmøylista, Lillian Levik Løndalen