TORVASTAD: Det var i 2010 Skudenes & Aakra Sparebank, i samarbeid med Karmøynytt, begynte å dele ut den årlige Ildsjelprisen. Prisen deles ut for å hedre personer som gjør en innsats for fellesskapet og lokalsamfunnet, men som kanskje ikke alltid er like synlige. 

I fjor var det Trond Krogsæter som stakk av med prisen for sitt engasjement i lokalsamfunnet på Fastlands-Karmøy, og kanskje spesielt rundt Krogsæters satsning på badminton i idrettslaget. 

Også i år skal vi holde oss nord i kommunen, men denne gangen på Torvastad, hvor Astrid Jægtvik fra Søvik i Nordland har valgt å bosette seg i voksen alder. Jægtvik har i mange år brukt utallige timer på Torvastad idrettslag. Hun er alltid positiv, hjelpsom og er godt likt av alle i klubben. Et typisk JA-mennesker, står det blant annet i nominasjonen. 

– Jeg begynte først i klubben som lagleder for min eldste sønn, så har det bare ballet på seg. Når man blir spurt sier man jo ja. Begge sønnene mine har spilt fotball her. Han eldste spiller ikke lenger, men han yngste er med på A-laget. Han har lurt litt på hvorfor jeg fortsatt er med, men jeg synes jo det er kjekt å være med, forklarer hun til Karmøynytt i forkant av utdelingen. 

Fredag 24. mars var tiden endelig inne for å få den offisielle plaketten, bukett og sjekken på 25.000 kroner på Torvastad idrettshus. 

I år forteller banksjef Alf Inge Flokketvedt at det ble sendt inn 128 forslag på hvem som burde bli årets ildsjel i Karmøy. De ble raskt nysgjerrige på Jægtvik. 

– Hun er alltid positiv og hjelpsom som er likt av alle i klubben. For oss er det viktig å hedre de som gjør en stor innsats uten å være så synlige. Vi vet at de betyr enormt for kommunen vår og stedene man bor at vi har ildsjeler, sier banksjefen. 

Astrid mottar hedersbemerkelsen. Foto: Ole Johannes Ferkingstad

Flokketvedt viser til at banken også deler ut Karmøyfiskaren til noen som markedsfører Karmøy utad på en god måte, men at Ildsjelprisen vil hedre de litt mer usynlige. Markedssjef Nina Høybakk får æren av å dele ut plaketten med en nøtt inni.

– Vi har et eiketre i logoen vår. Nøttene i plaketten tildelt Astrid symboliserer fruktene av Eiketreet, og disse gir vi tilbake til ildsjeler, lag og foreninger også videre, sier de til applaus fra de oppmøtte. 

Flokketvedt er opptatt av at hun skal bruke pengene på seg selv. Det stiller de andre i idrettslaget seg bak. 

Hva hun skal bruke pengene på kan du lese lenger nede i saken. 

Bidrar med mye 

Som nevnt har Jægtvik to sønner på 26 og 31 år, men hun har også en samboer og flere hunder som hun deltar på utstillinger med. Hun er bosatt på Hauskje. Til Karmøynytt sier hun at det har vært viktig for henne å stille opp for ungene og hjelpe de frem. 

I Idrettslaget bidrar hun mest rundt A-laget som materialforvalter og alt mulig kvinne, men hun er også med i fotballskolen for barn, organisering av basar og er materialforvalter i ungdomsavdelingen og senior-avdelingen. 

– Det er ungene sitt engasjement som har dratt meg med. At de landet på fotball er helt tilfeldig. De prøvde mye forskjellig som barn. Alt fra speideren og korpset, jeg sprang mellom alt. Så endte de opp med fotball, forklarer hun og påpeker at hun var aktiv i skolekorpset en periode også. 

Hvor mange dugnadstimer bruker du i klubben? 

– Det vet jeg ikke, men jeg er ufør og jobber ikke. Derfor styrer jeg tiden min selv, og tilpasser dagene litt selv. Uansett liker jeg å få lagoppsettet tidlig på dagen slik at jeg får delt jobben i to og tre bolker. Skal man gjøre det skikkelig er det en dags jobb, fordi du skal henge opp draktene, rydde garderobene, koke kaffe, frukt til de og motspillerne og rydde etterpå igjen. 

Astrid er sterkt engasjert i Torvastad Idrettslag. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Hun er dermed den siste som går om kveldene, men det dveler ikke 62-åringen med som har vokst opp med som har vokst opp i en JA-familie. 

– Når jeg har fotballskolen her, for eksempel, har jeg en søster i Haugesund som også synes det er gøy å være med. 

Det var søsteren som fikk Jægtvik til å flytte sørover da hun skulle ut i praksis. Hun bestemte seg raskt for at hun skulle tilbake til Haugalandet, her trivdes hun godt. 

Da den eldste sønnen begynte på fotball fikk han en lillebror, men det stoppet ikke Jægtvik fra å engasjere seg. 

– Jeg tror ikke jeg var borte en trening da han ble født. Han var vel bare seks dager gammel da han debuterte på sidelinjen, men jeg hadde ikke hatt tid til å ha flere, sier hun med sin sjarmerende latter. 

Idrettslaget gjør det bra om dagen, kanskje spesielt innen volleyball, men der har hun ikke engasjert seg så mye enda. Får hun imidlertid spørsmål om å bidra sier hun ja. 

Flere hobbyer 

På Torvastad trives hun godt.

– Begge kullene til guttene min har vært en sosial gjeng. Det er viktig for de jevnaldrende. Jeg og Terje Grønningen har holdt med gutter 97 hele veien, og vi holder på enda. Jeg har ikke tenkt på å gi meg med det første og vil fortsette så lenge jeg kan, sier hun. 

Men det er ikke bare i Idrettslaget Jægtvik engasjerer seg. Hun er også aktiv i både bil-miljøet og hunde-miljøet. 

– Det var samboeren min som først ble aktiv i bil-miljøet som jeg ble dratt med på. Vi er begge i styret i Vanklubben Viking Van & Truck. Der har vi et arrangement på Bø ungdomsskole 15. april, Delermarknad og bilutstilling. 

Spesielt hundeutstillinger blir det mange av tiden fremover. De har fem hunder. Derfor er hun også engasjert i Karmøy hundeklubb. 

– Jeg stilte en Lhasa apso og en Tibetan terrier. Apsoen ble ikke vurdert fordi hun gikk litt skeivt, men tibben vår var på sin første junior-utstilling. ADHD-klumpen vår som vi kaller henen, men hun er jo skoi også. Hun ble plassert over en veteran og jeg fikk 4. plassen, så det var gøy, forteller hun om en utstilling de nylig var på. 

Astrid skal fortsette å engasjere seg årene fremover. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Stiller alltid opp

Vi leser opp hele nominasjonsteksten til henne. Det rører henne. 

– Det betyr mye. Da jeg fikk telefonen ble jeg helt sjokkert. Jeg pleier ikke å ta så mange ukjente numre, men jeg følte jeg måtte ta den. Jeg fikk hakeslep og visste ikke hva jeg skulle si, og har nok ikke helt innsett hvor stort det faktisk er. Det var mange nominasjoner som hadde blitt sendt inn, forstod jeg. 

Hun legger ikke skjul på at hun ikke liker å stikke seg frem, mye av arbeidet foregår i det skjulte. 

– Det viktigste er at jeg får starte dagen i mitt tempo og ikke må løpe ut for å nå noe. Men det er veldig kjekt å ha noe å gjøre på når du ikke er i jobb. I noen perioder er det mye å ta tak i, men da må man prioritere. 

Er det en ære å vinne denne utmerkelsen?

– Ja, det er det. Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg er målløs. 

Hun er glad for å kunne stille opp for seniorlaget fra 16-35 år, en helt spesiell gjeng. 

– De er så sammensveiset. Det er gutta mine og det er kjekt å jobbe rundt de. Det er himla viktig at de også har muligheten til å trene, så er det klart at noen har falt fra og noen har kommet til. Forsvinner noen jobber jeg på for å få de tilbake. Mengden i et lag er avhengig av hverandre og man skal ikke slå beina under folk. Man skal støtte hverandre og være inkluderende, sier den engasjerte menneske- og dyrekjenneren. 

– Det er givende å være med. 

Det er også viktig for henne når hun er tilskuer på kamper også. At man ikke står på sidelinjen å kommer med frekke kommentarer til for eksempel dommer på banen.

– Så har vi sidevettregler vi må følge, men i år havner vi i 4. divisjon og da får Torvastad linjemenn som skal passe på at kamper ikke blir dømt urettferdig, påpeker hun. 

Hva skal du bruke pengenegaven du får på? 

– Det gir meg mye å bruke pengene på andre, så det blir nok å bruke de på hundene og hundeutstillinger. En hundeutstilling i Danmark skal prioriteres, men jeg hadde nok reist uansett. Det koster å ha hund, sier hun med et smil. 

Gavefondet 

I tillegg til utdeling av Ildsjelprisen vil banken gi mer penger til Torvastad denne fredagen gjennom sitt Gavefond. 

Med seg har de en sjekk på 50.000 kroner til Torvastad Bygdeutvalg, representert av Helge Pedersen og Trond Bø, som jobber med videreutvikling og vedlikehold av stiene på Bjørgene, kanskje spesielt en sti opp til Veten noe bedre og gjøre dem mer tilgjengelig for alle. 

– Vi har jobbet en god stund med å gjøre stiene enklere, for eksempel med bruer over våte punkter. Men kostnadene har vært ekstra høye den siste tiden, derfor søkte vi om støtte fra Gavefondet til banken, forklarer de. 

Banken gir bygdeutvalget 50.000 kroner. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

I tillegg har det pågått arbeid med skoging i området den siste tiden som nå ryddes opp. 

– Da vi begynte med dette ble det veldig positivt for befolkningen. Først lagde vi en gul løype og en rød løype som satte Torvastad litt på kartet. Vi fikk litt vondt i magen når alt arbeidet stod på, men vi ser et potensiale i område. Skogingen har også gitt bedre utsikt til turgåere, sier Pedersen. 

Sammen med Bøtoppen skole har de fikset området, men også på dugnad. Det handler om å skape en goodwill i området.

– Det passer godt inn i bankens profil med å få befolkningen ut i naturen og bruke naturområdene. Sport, friluftsliv og aktiviteter generelt for alle er viktig for oss, sier markedssjef i banken, Nina Høybakk som er glad for at Karmøy har stort fokus på frivillig arbeid. 

Bygdeutvalget sier det et mange planer for området, blant annet en akebakke, lauvskog og diskogolf, men det jobber de med om dagen. 

Men hva er Gavefondet?

– Sparebanken er en litt spesiell type bank.  Mange sparebanker startet som kornkammer for å sikre mat og såkorn rundt i bygdene. Senere ble det å motta og oppbevare penger mot å gi rente, og så ble disse lånt ut til andre for å skap vekst og utvikling i bygdene. Det er ingen eiere, det er kundene og lokalmiljøet som eier bankene. Derfor ønsker vi å gi noe tilbake til lokalmiljøet, forklarer banksjefen Alf Inge Flokketvedt. 

På det bruker de mellom 8-10 millioner i året på, alt etter hvor mye avkastning og sponsormidler banken har hatt. 

Trond Bø og Helge Pedersen er glad for pengestøtte. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

– Vi tror at pengene vi gir betyr en stor forskjell. Alternativet er at lag og foreninger hadde måtte skaffe disse midlene gjennom medlemskontingenter. Slik blir dette en direkte håndstrekning både til lagene og ikke minst de som er medlemmer og engasjerer seg i frivillig arbeid, forklarer han. 

– Det er kjekt å bli verdsatt, og det skaper mye glede for alle. Da har ikke summen noe å bety, men støtten til et viktig arbeid, avslutter gutta boys. 

Les også:

Trond (54) er årets ildsjel i Karmøy: – Det er kjekt å få satt fokus på arbeidet som jeg er opptatt av