STERK HISTORIE: Maria Gabrielsen fortelle sin historie om livet før og etter konsentrasjonsleiren

Angitt av sin egen mor til tyskerne

Skrevet av redaksjon
29.04.2015 19:45 - OPPDATERT 29.04.2015 21:45

Det var en fullsatt Åkra kirke som onsdag kveld fikk høre den hjerteskjærende historien om da Maria Gabrielsen (81) opplevde å bli angitt av sin egen mor til tyskerne. Hun er en av de få gjenlevende nordmenn som i dag kan fortelle om livet i tyske konsentrasjonsleirer.

– Det har hjulpet meg veldig å være et såkalt tidsvitne. Før kunne jeg nesten ikke snakke om det jeg hadde opplevd. Det tok lang tid før jeg klarte å åpne meg. Å fortelle historien til ungdommen nå i dag er derimot deilig. Det er godt å få tømme seg og fortelle om hvordan det var, det er så viktig. Mange unge vet jo ikke at det var sånn sier de, forteller Gabrielsen.

 

 

Det var Danielsen Ungdomsskole på Karmøy som inviterte både skolens elever, familie og mennesker utenfor for å være med å delta når de skulle markere at det i år er 70 år siden andre verdenskrig tok slutt.

Anga familien

Alle øynene i salen er rettet mot Gabrielsen når hun forteller om sin oppvekst i Wien sammen med moren, faren og de seks søsknene. Hun var ikke gammel da krigen brøt ut og hele livet ble snudd på hodet.

– Jeg kan huske det som om det var i går. Alle barna var ute i gaten og lekte, plutselig kom en mann ut av et hus med et lite barn på armen og ropte ”det er krig”. Vi forstod ikke helt hva det betydde, men leken sluttet og vi måtte alle dra hjem, forteller Gabrielsen.

Etter som krigen ble trappet opp og levekårene var dårligere, ble det vanskeligere og vanskeligere for familien. Faren til Maria var jøde og jobbet som skredder, mens moren var tysk. Noe som igjen førte til at Maria og hennes søsken var halvt jødiske.

– Min mor var ikke en god mor, hun var forferdelig. Hun slo oss ofte og passet ikke på oss. Da krigen brøt ut jobbet ikke faren min hjemme lengre, han måtte bort og arbeide. Jeg husker han som en veldig snill og god far, sier Gabrielsen og legger til.

– Etter hvert ønsket min mor å skille seg, men min far nektet. Hun hadde forelsket seg i en SS soldat og ville gifte seg med han. Da han ikke ønsket å skrive under på skilsmissepapirene oppga hun han til Gestapo i Wien, han ble til slutt fraktet til Auschwitz hvor han døde, forteller Gabrielsen.

Med syv halvt jødiske barn igjen valgte moren også å oppgi de eldste barna for Gestapo, så de minste. Gabrielsen var en av de minste, bare seks år gammel ble hun sendt bort av moren.

– Vi tre yngste ble sendt til et jødisk barnehjem hvor vi ble i tre år. Så en dag da jeg lå syk på sykehuset, ble jeg hentet tilbake til  barnehjemmet. Da var de kommet for å hente oss i en stor varebil for å sende oss til konsentrasjonsleiren.

 

De røde hjerteøredobbene

Minnene fra konsentrasjonsleiren er til tider svake, men Gabrielsen husker fremdeles noen episoder som virkelig har satt seg i minnet.

– Da vi kom frem skulle vi gi fra oss alle våre eiendeler. Vi fikk beskjed om at vi skulle få de tilbake neste dag, det gjorde vi ikke. Håret ble klippet, kroppen vasket og så måtte ta et plagg fra en kleshaug. Det spillet ikke noe rolle om det ikke passet, du måtte bare ta en, sier hun og fortsetter.

– Jeg husker så godt da jeg måtte levere fra meg den røde hjerteøredobben min. Jeg hadde fått de av en kvinne som alltid var søt og snill med meg hjemme i Wien. Jeg var alltid hos henne når moren min ikke passet meg. Da vi kom frem til fangeleiren hadde jeg bare en øredobb igjen, det var helt forferdelig når jeg måtte gi fra meg den siste, forteller hun.

Forsamlingen i Årka kirke sitter med blanke øyne og spisse øre når Gabrielsen forteller videre om de forferdelige kårene hvor suppen inneholdt makk, døde mennesker var å se over alt og ikke minst da hun selv ble brukt til medisinsk forsøk.

– De kom flere ganger for å hente meg til et kontor hvor de satte i meg i en stol og stakk i meg sprøyter. Den dag i dag får jeg panikk hver gang jeg ser en nål. Jeg vet ikke hva sprøytene inneholdt, men det kan ikke ha vært så galt siden jeg lever i dag, sier Gabrielsen. 

Skulle i gasskammeret

 Selv om noen minner er vagere, husker Gabrielsen godt frigjøringsdagen den 8. Mai 1945, dagen den mørke tiden endelig var over.

– De to siste dagene av krigen hørte fangene mye skyting. Så kom en mengde tanks inn i leiren med russiske soldater som sa at krigen var over. Vi hoppet og ropte av glede, matlagrene ble brutt opp og folk spiste alt de klarte, sier Gabrielsen.

I senere tid har Gabrielsen også fått høre ny informasjon som kan gi frysninger nedover ryggen til de fleste.

– I ettertid har jeg fått vite at vi skulle sendes i gasskammeret for å gasses den 8-9. mai hvis det ikke var for at frigjøringen fant sted.

Etter krigen fant hele søskenflokken sammen igjen, alle hadde overlevd. Moren prøvde også å oppsøke dem på barnehjemmet de ble sendt til, men barna nektet å ha kontakt med henne. I senere tid var rettsaken mot moren en av de mest oppsiktsvekkende sakene i kjølevannet av andre verdenskrig.

– Min mor ble dømt til 5 års fengsel for å ha angitt sin familie. Hun fortjente en mye lengre straff enn det, forteller Gabrielsen.

 

Etter krigen

Etter noen år med dårlige levekår i fosterhjem ble hun til slutt sendt til Norge med 60 andre barn. Der ble hun tatt godt vare på av både familien, skolen og vennene i Elverum. Hun fant også kjærligheten og er i dag fremdeles godt gift, 58 år senere.

– I dag har vi blitt en stor familie med både barn, barnebarn og oldebarn, forteller hun med en stolt stemme.

Selv om Gabrielsen i dag er 81 år reiser hun fremdeles rundt og holder foredrag som tidsvitne . I tillegg reiser hun med skoleklasser til konsentrasjonsleiren og forteller sin historie gjennom aktive fredsreiser. Tiende klasse ved Danielsen ungdomsskole skal også på en slik reise neste år, hvor de skal ha med seg Maria, Oddvar Schjølber, forfatteren av boken "Angitt av mamma",  og hans kone som guide.

– Det er viktig å fortelle om det som skjedde slik at det ikke skjer igjen, forteller Gabrielsen.