Foto: Privat

Alvorlig hjertesyk i mai - syklet over 600 kilometer syv uker senere

Skrevet av Øystein Merkesvik
13.07.2018 04:44 - OPPDATERT 13.07.2018 06:44

I mai fikk Geir Forsberg fra Kopervik sjokkbeskjeden på sykehuset om at han måtte hasteopereres som følge av tette blodårer og stor fare for hjerteinfarkt. Kun en måned senere la 60-åringen ut på sitt livs sykkeltur. Les hans egen historie her:

Jeg har opplevd  en sommer jeg sent kommer til å glemme. En surrealistisk opplevelse jeg ønsker å dele. En opplevelse av alvor og fortvilelse  som endte som en solskinnshistorie.

Men først: Jeg heter Geir Forsberg, er 60 år og er innflyttet til Karmøy og Kopervik fra Østlandet for tre år siden. Jeg har bakgrunn som aktiv idrettsmann gjennom mer enn 40 år i friidrett, ski og sykkel. Var på 70- og 80 tallet på godt nasjonalt nivå med blant annet tiden 8,48 på 3.000 meter hinder og 2,28 på maraton. Jeg har siden holdt formen vedlike og har alltid trent jevnt.

Oppsøkte lege

I desember  2017 kjente jeg en ubehagelig følelse når jeg trente. Det kjentes som et slags hold eller noe som strammet. Jeg hadde ingen problemer med å tøyle det og det slapp så snart jeg kom ned i puls. Men det var ubehagelig og jeg oppsøkte lege. Ulike prøver viste ikke noe og gjorde meg ikke klokere på hva dette var. Konklusjonen ble å se det an. Vinteren gikk uten at det slapp. Pulsen var fremdeles normal og jeg kjente ingenting utenom treningen.

Til spesialist

Så i april var jeg hos legen i et annet ærend. Etter endt konsultasjon spurte han om smertene vi tidligere hadde snakket om fremdeles var der, og det var de jo måtte jeg bekrefte.

– Da må vi gå videre for å finne ut av dette er og jeg sender deg til sykkel test hos hjertespesialist i Haugesund. For å utelukke hjertet, sa legen.

Time ble rekvirert og den 30.april gjennomførte jeg sykkel testen og andre undersøkelser. Her ble det avdekket mulig innsnevring av årer, men grunnet mulige feilmarginer ønsket spesialisten å sende meg til CT undersøkelse. Det kunne bli noe ventetid på det, men sannsynligvis i løpet av 14 dager. Imidlertid ble jeg oppringt allerede 3. mai. De hadde mottatt en avbestilling og jeg kunne få timen. Selvsagt takket jeg ja og gjennomførte CT. Jeg fikk beskjed om at radiograf skulle vurdere prøve svarene og at jeg skulle få beskjed i løpet av en uke eller to. Jeg dro tilbake på jobb og tenkte ikke så mye mer på det.

Fikk sjokk-beskjed

På ettermiddagen den dagen startet for alvor mitt mareritt da jeg ble oppringt av legen som hadde foretatt sykkel testen. Han hadde mottatt resultatene av CT.

Jeg fikk beskjed  om å møte omgående ved akuttmottaket ved Haugesund sykehus! Sjokk beskjed. Jeg var i full jobb og følte meg helt fin bortsett fra ubehaget ved trening som jeg nesten hadde vennet meg til. Ved ankomst sykehuset ble jeg presentert  for sjokkmeldingen: du har nesten helt tette årer inn til hjertet og er og har vært lenge, høyrisikopasient for hjerteinfarkt. Når som helst!

Full beredskap

Jeg måtte holde meg på avdelingen og ikke gå noen steder. Kanyle i armen og i beredskap for plutselige hendelser. Hjelpe meg!!

Fredag er ingen god dag å bli innlagt på sykehus. Helg og liten aktivitet på alle avdelinger. Planen var å sende meg til Haukeland universitetssykehus så tidlig som mulig neste uke. Det ble en lang og tung helg. Hvordan skal dette gå? Tirsdag 8. mai tidlig om morgenen gikk syketransport fra Haugesund til Bergen med en nervøs og spent mann om bord.

Det bar rett til grundig undersøkelse og konklusjonen ble klar: du har to tette årer inn til hjertet og en er 90-100 prosent tett. Bare tilfeldigheter og flaks har hindret hjerteinfarkt  og det som verre kunne vært. Valget ble mellom utblokking av årene eller full by pass operasjon. Kirurgene diskuterte og til slutt ble valget mitt. Jeg ville jo bli frisk og gjøre hva gjøres måtte, at jeg kan bli med på det men kunne jeg unngå den store operasjonen var jo det å foretrekke. Etter flere runder og tøffe tak ble jeg forespeilet at utblokking som var mitt ønske kunne gjennomføres med god sjanse for å bli vellykket.

Operert

Da ble valget enkelt, og dagen etter lå jeg tre timer på operasjonsbordet  mens kirurgene gjennom hovedpulsåren førte inn instrumenter og satte tre stenter i årene inn mot hjertet.

Tilbake på avdelingen ble jeg sliten men lykkelig fortalt at det hadde gått etter planen og at jeg ville bli helt frisk og kunne leve som tidligere. Marginene hadde vært med meg og jeg kunne regne med å bli utskrevet allerede neste dag!

Foto: Privat

Eventyret ventet

Da jeg satt og snakket med legen som skulle skrive meg ut, var tiden kommet til å stille spørsmålet jeg nesten ikke turte:

– Jeg har meldt meg på en åtte dagers tur i Italia for å sykle Dolomittene rundt, til sammen nesten 20.000 høydemeter og 650 km. Kan det være mulig å tenke seg at jeg kan være med på det"?? Svaret jeg fikk skal jeg aldri glemme: – Jeg ser ingen grunn til at du ikke skal det.

Allerede fem dager etter inngrepet var jeg tilbake på jobb og kunne begynne å trene lett igjen. Dette var 16.mai og avreise til Italia var en måned unna.......

Fredag 22.juni lettet flyet fra Gardermoen til Verona og eventyret som ventet.

Krevende

Dagsetappene over åtte dager var i gjennomsnitt ca 80 kilometer med over 2.000 høydemeter å klatre hver dag. Vi konkurrerte jo ikke, men varigheten og utfordringen var krevende. Vi passerte flere pass og det mest kjente var Stelvio passet som er Italias høyeste på 2.760 moh. Tynn luft og krevende oppstigning på 22 kilometer med over 10 prosent stigning og utallige serpentinersvinger krevde innsats. Dolomittene er storslåtte og ville og utforkjøringene likeså. Ispedd stupmørke tunneler  med dårlig dekke.

– Nifst

Jeg hadde en punktering i over 70 kilometer i timen på bakhjulet som var nifst, men heldigvis unngikk vi alvorlige hendelser de18 brave deltagere. Det var artig å kjøre i gjennom Fassa dalen fra Cavalese via skistadion i val di Fiemme, hoppbakkene i Predazzo og mot Brennerpasset  i nord. Jeg har gått Marcialonga på ski som passerer i dette området. Kult å se det sommerstid også.

Foto: Privat

Opplevelse for livet

Mot slutten av turen var vi innom og overnattet i Bormio og Merano mot siste stopp som var Bergamo.

Vi hadde vært gjennom en utrolig reise i et flott landskap og fått en opplevelse for livet, men for meg ble det i tillegg en nesten uvirkelig reise med mitt bakteppe. At dette ble mulig så kort tid etter, at jeg hadde så flaks at ting ble oppdaget i tide og at jeg var i god nok form til å kunne nyte turen.

Takknemlig

Jeg er fortsatt daglig takknemlig for å ha fått tilbake livet og mulighetene til å leve som før med trening og fysiske utfordringer.

Turen jeg meldte meg på tidlig i januar, lykkelig uvitende om den dramatiske veien til den, var gjennomført og alle mine treningsturer gjennom fem måneder med smerter hadde gått bra tross farene på hver eneste økt.

Jeg ønsker med min historie å hjelpe andre til å ta signaler og forandringer på alvor å ikke utsette eller ignorere som jeg lenge gjorde. Det er mulig å komme styrket ut selv om det kan se mørkt ut.

Les mer om:

Karmoynytt