Prost i Karmøy, Ove Sjursen. Foto: Privat
Andakten:

4. søndag i treenighetstiden


Dagens bibeltekst: Luk 18,35-43

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» 42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» 43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Luk 18,35-43

Bibelen er vår viktigste kilde til kunnskap om Jesus. Å lese bibelen er viktig for at troen vår skal leve og vokse. Mange av oss har en eller flere bibler eller ny-testamenter i hus, og vi har muligheten til å lese regelmessig i den.

Vi kan lese i Bibelen på forskjellige måter. Ikke alltid trenger vår innstilling være at vi skal lære noe når vi leser i bibelen. Kanskje vi noen ganger skulle være mer innstilt på å oppleve, eller på å føle noe. Særlig gjelder dette når vi leser historiene om Jesus. Dagens bibeltekst kan både lære oss noe og den kan være utgangspunkt for å oppleve eller å grunne på hva som faktisk skjer i historien som fortelles.

En måte å «oppleve» bibelteksten på, er å prøve å leve seg inn i fortellingen, forestille seg hva sansene våre ville gitt oss om vi var der da det skjedde, og leve oss inn i hvilke følelser aktørene i historien kjente.

Tenk deg at det var deg som var blind og satt ved vegen ned til Jeriko da Jesus kom forbi. Det er varmt i Jeriko, det er støvete og litt ørkenaktig. Veiene var nok mer som stier eller tråkk. Å være blind må være utfordrende, og på denne tiden var det ikke mange andre muligheter for å skaffe seg mat enn å sitte ved vegen å tigge. 

Prøv å tenke deg inn i situasjonen, fattig, blind, varm, støl etter en lang dag sittende, utenfor. 

Når du hører av Jesus kommer forbi, blir du glad. Det må bety at du vet litt om hvem han er. Du har lyst å få kontakt med Jesus, og roper ut. Folkene rundt deg reagerer som de pleier, de hysjer på deg og vil skyve deg til siden. De tenker nok at det ikke er viktig for Jesus å møte en som deg, en som er blind.

Blir du overrasket når Jesus stopper opp og ber dem om å hjelpe deg opp og å lede deg bort til han? Det er tydelig at de andre ikke forventet det, forventet du at Jesus skulle være interessert i deg?

Hva tenker du når Jesus spør:» Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Er det godt å møte Jesus?

Hva vil du at Jesus skal gjøre for deg? Nå i dag, om han spurte deg det samme spørsmålet nå?

Som den blinde ved Jeriko svarer du: «Herre, la meg få synet igjen». Så blir du seende! Hva føler du da? Hvordan i all verden kan det ha vært? Å se med egne øyne, kanskje for første gang!

Det er på en måte ironisk at det er den blinde som i overført betydning er den seende i fortellingen. Han er den eneste som forstår hva Jesus virkelig vil. De er sikkert velmenende de som hysjer på den blinde for å beskytte Jesus, men de er blinde for Jesu egentlige vilje og hjerte.

Hvordan kunne du vite at det var dette Jesus egentlig ville? At han alle helst ville se deg og slike som deg, og at han var interessert i å høre hva du hadde behov for?

Ser Jesus deg og dine behov i dag? Bryr han seg om deg? Ser han deg? Ser du han?

Min bønn er i dag: Se meg Herre Jesus! Og gi meg synet, så jeg kan se tilbake på deg, og på min neste som trenger meg. Amen


Ove Sjursen,
Prost i Karmøy prosti