ANDAKTEN: Store folkemengder er på vei til Jerusalem for å feire . Underveis blir han tilkalt til hjemmet til Marta og Maria, deres bror Lasarus er død, mange følger med han til Betania og får se at Jesus gir Lasarus nytt liv.

Det ryktes, evangelisten Johannes skriver dette: 

Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

joh 11,45–53

Lederne var redd for at oppstyret om Jesus skulle resultere i at Romerne, som hadde okkupert landet, skulle stenge av templet og innføre restriksjoner for folket. Det ville vært krise, da ville en ikke kunne feire påsken og hva ville da skje med de titusener som kom til Jerusalem?  

Løsningen blir å eliminere Jesus: «Det er bedre at en dør for folket enn at hele folket går til grunne» .

De første kristne forstod dette som et utsagn med dybde i. Jesu død var en død for folket, en død som skapte forsoning og fred. En død som viste Jesu kjærlighet, viste Guds kjærlighet. 

Dette er det vi skal feire med påske. Kjærligheten som er større enn ondskapen, kjærligheten som gir oss forsoning og fred fra Gud.  Gjennom sitt liv møter Jesus oss med en håpstro, selv det mørkeste mørke kan ikke ta fra oss troen, håpet og kjærligheten. 

Kristian Støle

Sokneprest i Kopervik