KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Karmøynytts kommentatorer, redaktør og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og holdninger.
Det kan være enkelt å klage på alle hjemmesitterne – og slenge noen negative gloser mot dem. Selv lot jeg meg provosere kraftig av en ung, smilende mann i slutten av tjue årene som stolt fortalte at han aldri hadde brukt stemmeretten sin. I stedet for å klage, skal vi her gruble litt over hva som gjør at folk ikke benytter stemmeretten sin. Men husk at vi lever i et demokrati, hvor det er frie valg, og vi også har frihet til ikke å stemme. I enkelte land kan man bli fengslet for å være uenig med makthaverne. I pausen på jobben snakker vi ivrig om valget i disse dager, uten at det får andre konsekvenser enn at en del kollegaer gjesper i protest. Ser vi på utviklingen i verden i dag bør det likevel være en kraftig vekker for oss.Det liberale demokratiet er ikke lenger en selvfølge, hvor det er bevegelse mot en mer autoritær retning. Demokratiet er under angrep. Valgdeltakelsen i Europa er i fritt fall – og det igjen tyder på at folk mister tilliten til politikere og styremakter. En typisk, men skremmende utvikling. Norge slipper ikke unna. Under stortingsvalget 2017 var valgdeltakelsen cirka 78 prosent. I 2023, på Karmøy – 61 til 62 prosent. Hvorfor skjer dette? La oss se på noen faktorer (det er helt klart flere).Større ulikheter skaper større avstand til de folkevalgte
De sosiale ulikhetene øker i et «galopperende» tempo, hvor godt over hundre karmøybuer står i køer utenfor Håpets Havn på Åkra for å få noen poser med mat. Og køene bli stadig lengre. Sosiale ulikheter påvirker nok valgdeltakelsen mer enn vi aner. Statistikk gjennom mange år viser at jo høyere sosial status og jo bedre innlemmet man er i samfunnet, jo høyere er valgdeltakelsen (Aardal 2002:24). Statistisk Sentralbyrå viser at valgdeltakelsen er lavere blant folk som er går på trygd, enn de som er yrkesaktive. Flere innvandrere kunne også stemt. Men her er ikke resultatene svart-hvitt. Det er folk i alle samfunnslag som sitter hjemme.Hvem har de små sakene som hjertesaker i valgkampen?
På sosiale medier ser vi at mistilliten til myndighetene øker, senest nå under valget. Kall det gjerne en tillitskrise. Folk føler seg ikke representert av – og blant – de folkevalgte. De kjenner seg ikke igjen i de lokale politikerne og deres politiske budskap. Kanskje snakker politikere for mye med hverandre, i stedet for å møte folket?
IKKE REDD FOR Å BY PÅ SEG SELV: Håkon Sjøen stilte til valg for Karmøylista, med et stort engasjement for rusmisbrukere, fattige og psykisk helse. Dessverre kom han ikke inn i denne omgang. (Arkivfoto: Leif Frode Svendsen)
Karmøylista har fått inn flere nye kandidater på valglisten sin dette året. Blant annet Håkon Vikra Sjøen, som har vært i "rusgjørma", godt kjent med skyggesidene i samfunnet. Som brenner for å hjelpe alle som sliter med rus, fattigdom og psykisk helse. La oss håpe at han har inspirert mange hjemmesittere til å benytte stemmeretten sin.
Når all fintelling fra årets valg er gjort og kommunestyrets representanter er klare til dyst. Hvor mange av dem er innvandrere? Hvor mange av dem får uføretrygd? Er det en alenemor? Vi kunne fortsatt... Det kan hende at noen samfunnsgrupper ikke har innflytelse i kommunestyret?
Valgkamp på latinsk?
En annen ting er at de politiske partiene på Karmøy nok snakker en god del «latinsk». Evner ikke å kommunisere hjertesakene sine på en forståelig måte for ALLE. Folk ramler av lasset før de har lest første punkt i partiprogrammet. Det er sikkert mange flotte målsettinger, men hva betyr de i praksis? Har de egentlig løsningene på utfordringene? Eller bare flotte, tomme ord? Dette er en setning tatt fra et partiprogram fra et lokalt parti: «At flyktninger som kommer til Karmøy må integreres i lokalmiljøene.» Vakkert skrevet? Men hva betyr det? Skjer ikke dette allerede? Er ikke Karmøy gode på dette? Hva mangler? Hva konkret vil de gjøre? Har de kunnskap om dette i partiet? Hvorfor ikke komme med et konkret tiltak som vil styrke arbeidet? Det er flott å si at en vil utrydde barnefattigdom. Men det hadde kanskje vært bedre å skrive: «Karmøypartiet vil jobbe for at kommunen skal støtte Håpets Havn sin matutdeling med en millioner kroner i året.» (I stedet for å snylte på ordningen, ved at kommunens ansatte kjører egne brukere til stedet for å få gratis mat. Fra en frivillig organisasjon med minimalt av offentlig støtte). Kjære lokalpolitikere: Kan dere bli mer tydelige med hva dere vil oppnå? La hjertesakene deres bli kommunisert så konkret og enkelt som mulig? Bli kjent med innbyggernes viktigste behov. På et språk som alle forstår? Enkle ord og konkrete løfter til Kurt som ligger i rennesteinen, Nils Olav som sliter med rus, Kari som gjør alt for å bygge opp butikken sin, alenemoren (faren) som er en helt som gjør alt for barna sine og ivrige Olaf med ADHD som tjener millioner av kroner på å reise opp leilighetsbygg. Karmøy trenger flere unge mennesker (under 30 år), flere kvinner, flere innvandrere, flere sykepleiere, gjerne en fastlege (som ikke har 4000 pasienter på listen sin og tid til familien og litt politikk) – ja, folk fra alle samfunnslag (ja, noen av dem finnes allerede). Partiene må bli flinkere til å presentere mangfoldet blant representantene enda bedre. Ha folk som tør å være litt gjennomsiktige, som kan snakke sant om livet. Som er synlig ute blant folk, jevnlig gjennom hele perioden.Valgkamp som inspirerer flere til å stemme!
HALVFULLE VALGURNER: Her skal velgerne putte sine valgsedler, for å være med i folkestyret av landet vårt. Men flere og flere bryr seg katten om hvem som styrer landet. (Foto: NTB)
Til neste valg: Kan vi be partiene om et variert utvalg av representanter fra alle samfunnslag? Kan vi be om at partiene oppmuntrer flere unge til å stille til valg? Kan dere kutte ut spillet med å kumulere representanter på forhånd. Slik at folk faktisk får velge inn de som de har tillit til? Skal en tjene folket, kan en vel ikke være redd for å miste posisjonen sin?
