Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

MENINGER: Gjennom Parisavtalen har et betydelig antall land inkludert Norge forpliktet seg til å begrense klimaendringene til en 2 graders økning, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Da er en avhengig av en storstilt omstilling av økonomien og ikke minst måtene vi produserer og bruker energi. Dette skiftet er hva en kaller grønn omstilling. Strømstøtte til husholdningene og den strøm-frustrasjon vi har i næringslivets kan indirekte tilskrives dette. På den annen side – risikoen ved å feile i det grønne skiftet er betydelig. Det preger også dagens nyhetsbilde (hetebølger, tørke etc). Omstillingen vil kreve stor endringsvilje og -evne hos politikere, næringslivet og oss alle. 

På ikke mindre enn 45 møteplasser under Arendalsuka ble det vist bred politisk konsensus om at Norge trenger en storstilt satsing på havvind og ny grønn industri på fastlandet. Satsingen på havvind for å gi økt fornybar produksjon vurderes helt avgjørende dersom en skal realisere betydelig vekst innen grønn industri. Ser en utenfor Norge, så er økt fornybar produksjon basert på havvind helt avgjørende for å redusere omfanget av bl.a. kullkraft som sammen med gasskraftverk står for 61 prosent av den globale kraftproduksjonen. Utviklingen av havvindnæringen handler både om norsk industriutvikling og den langsiktige utviklingen av den norske energipolitikken. 

Ingen kan med sikkerhet si hvor mye mer strøm som vil være behovet i Norge, men med utfasing av fossilt i transport og industri, samt elektrisitet til ny grønn industriutvikling, mener Statnett at vi vil ha et forbruk på rundt 220 TWh i 2050, cirka 70 til 80 TWh mer enn det vi produserer i dag. 

Regjeringens ambisjon er å installere 30 GW havvind innen 2050. EU har framsatt et mål om å installere 300 GW havvind i samme periode. Tar en med UK og andre land utenfor EU så forventes det et sted mellom 400 og 450 GW installert effekt med havvind i Europa i 2050. På verdensbasis forventer det internasjonale energibyrået opptil 2000 GW installert effekt innen 2050. Størrelsene for EU & UK ble publisert før Putins krig. Sikkerhet for energiforsyning er nå aller høyest på politiske leders dagsorden. Dette kan øke omfang og øke tempo for havvindsatsing ytterligere.  

Regjeringens ambisjon om å installere 30 GW havvind gir, hvis vi setter en kapasitetsfaktor på 50 %, en strømproduksjon på 131,4 TWh. Antar vi en gjennomsnittsstørrelse på 15 MW per turbin, så betyr dette 2000 turbiner i norske havområder. Til sammenligning har UK allerede installert 2542 turbiner, og Tyskland med sitt begrensede havområde 1501 turbiner. Tallene er fra februar i år. 

Med et arealbeslag på rundt 5.000 kvadratkilometer, 0,5 prosent av norsk økonomisk sone, tilsvarende om lag halve Rogaland fylke kan vi installere det som kreves for å produsere om lag like mye strøm fra havvind som våre 1737 vannkraftverk produserer i et gjennomsnittsår. Dette angis som midlere årsproduksjon, og utgjør per i dag 137 TWh.  

Verdens første flytende vindpark Hywind Scotland som ble sammenstilt på Stord med 30% norsk innhold, hadde en kapasitetsfaktor på 54 % de to første driftsårene som er høyere enn for gjennomsnittet av vannkraft i Norge (47,1 %). (Vannturbiner og vindturbiner produserer ikke hele tiden. Den samlede installerte effekten av vannkraft i Norge er 33,2 GW. Utnyttelsen av installert effekt angis som kraftverkets kapasitetsfaktor. Hvis kraftverket produserer for fullt alle 8760 timene i året, så vil kapasitetsfaktoren være 100 %. Men, det er ikke tilgang på konstant tilførsel av vann eller vind til at det er mulig.) 

Bunnfaste havvindparker bygges nå uten støtte. Flytende vindkraft er fortsatt relativt tidlig i utvikling, og krever i likhet med all annen ny type kraftproduksjon støtte for at det skal være lønnsomt. Over noe tid forventes det at også livsløpskostnadene til flytende vindkraft vil være lønnsomt uten subsidier.  

Det benyttes p.t. følgende faktorer for antall fulltidsansatte (FTA) for henholdsvis bygging og installasjon av havvind: 25 FTA / MW og drift- og vedlikehold: 1,2 FTA / MW. Noe forenklet kan vi da anslå at 1 GW utbygd bunnfast havvind vil ha en investeringskostnad på cirka 25 milliarder. Det kan forventes at minst 50 % av leveransen kommer fra norsk industri slik tilfellet er for den flytende Hywind Tampen som nå installeres på norsk sokkel. Drift og vedlikeholdsbudsjettet for en 1 GW havvind vil utgjøre rundt 500 million kroner i året, hvor minst 80 % bør komme fra norske leverandører. 3 GW bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II gir da: a) Investeringskostnader: 75 mrd, hvorav 37,5 mrd. norsk leveranse, b) drift og vedlikeholdskostnader: 1,5 mrd per år, hvorav 1,2 mrd norsk leveranse, c) fulltidsansatte bygging og installasjon: 75.000 stk., d) fulltidsansatte drift og vedlikehold: 3.600 stk. Bygger vi 30 GW innen 2050 øker tallene med ti-gangen. Derfor overskriften «1000 milliarder kan gi mange lokale arbeidsplasser». 

Norsk leverandørindustri har alle forutsetninger til å ta vesentlige markedsandeler. Dette også i et globalt marked. Vi kan offshore! Med andre ord kan produksjon av norske varer og tjenester bli mye større.  

Andel norske sysselsatte vil være svært avhengige av om vi bygger tilstrekkelig kompetanse i Norge for disse oppgavene. Vi trenger forsterket innsats både innen fagutdanning, fagskoleutdanning og høyere utdanning. 

Hvordan vi på Haugalandet griper sjansen i den formidable næringsutviklingen som nå vil skje, krever at vår kommune og andre kommuner på Haugalandet «fester blikket» i planarbeid. I Karmøy må samfunnsdelen og arealstrategien gjøre kommunen attraktiv. Det er helt nødvendig for å få investeringer, sysselsetting etc. Bl.a. av næringspolitiske grunner har Karmøy kommunestyre vedtatt at de ønsker en annen politikkutforming enn hva kommuneadministrasjonen foreslo. Denne politikkutformingen mener overordnede myndigheter krever ny høring. Det får så være. Det viktige er at holder fast ved vedtatt politikkutforming. Denne gir muligheten for å kunne gripe nevnte sjanse. Politikkutforming som kommuneadministrasjonen foreslo, gjør det vanskeligere. 

For ordens skyld; Kilder til dette innlegget er Energy Innovation v/ved Frank Emil Moen, WindEurope og Menon Economics. 

På vegne av Karmøy Næringsråd 

Thor Otto Lohne,  

Styreleder