ANDAKTEN: Lukas 24, 1-9

Kristus er oppstanden!

Han er sannelig oppstanden!

Slik lyder den glade, tradisjonelle hilsenen 1. påskedag. Det som har skjedd er så grensesprengende, så stort og ufattelig at det knapt er til å tro. Et menneske har stått opp fra de døde! Et menneske har våknet opp etter å ha vært død og gravlagt!

Presten hadde påskeandakt på sykehjemmet på Østlandet og fortalte om Jesus som hadde stått opp fra de døde. En kvinne med demens lyttet oppmerksomt, slo seg på låret og utbrøt: «Det er det verste jeg har hørt! Går det an?!»

Ja, går det an?

Det står i evangelieteksten at kvinnene ved graven reagerte med forferdelse da de så den tomme graven og englene. Hvis vi hørte budskapet om Jesu død og oppstandelse for første gang, slik kvinnene ved graven eller den demente damen egentlig gjorde, ville vi nok reagert ganske likt: Med sjokk og vantro. Døde står da virkelig ikke opp igjen! Disiplene ville da heller ikke høre på kvinnene da de gjorde som engelen befalte og forkynte at Jesus hadde stått opp. Apostlene avfeide det hele i starten som «løst snakk»! (Luk 24,11)

Nå er derimot fortellingen velkjent. De som tror er såpass vant med budskapet at det av og til nesten er hverdagslig. Men det er jo egentlig aldeles uhørt!

Vi tror at det er sant. Vi har gode grunner for å tro på dette. Tekstvitnesbyrdet er solid. Argumentene gode. Diktet etterfølgerne opp en så håpløs fortelling? Hvorfor valgte de å ta imot forfølgelse og død som «belønning» for denne troen da? Hadde de syner, alle de fem hundre som så Jesus oppstått fra de døde (1.Kor 15,6)? Hallusinasjoner oppstår ikke slik.

Jesu oppstandelse er grunnlaget for hele den kristne tro. Vi feirer det stort: god mat, påskeliljer, godteri, høytidsgudstjenester, klokkeringing, sang og fridager. Så viktig er påsken at den feires hver uke: hver eneste søndag er en minipåske, og grunnen til at vi i vårt land har søndagsfri er jo nettopp fordi Jesus sto opp denne dagen.

Jesu oppvåkning fra de døde markerer håpet alle mennesker har: vi skal få stå opp til evig liv slik Jesus sto opp. Han banet veien for oss. Han gjenopprettet vårt forhold til Gud og ødela makten som døden har. Livet fortsetter etter døden for den som tilhører Jesus. Dagen skal komme da de døde våkner til nytt liv: hele, gjenkjennelige og menneskelige, og også fullkomne og hellige.

Dette må feires og markeres. Vi får fridager i selve høytiden, men kirka fortsetter med påske i hele femti dager, helt frem til neste høytid. En liten påskenøtt til slutt: vet du hvilken høytid som kommer femti dager etter påske?

God og velsignet påske!

May Ingunn Vrålstad

Sokneprest i Torvastad

Svar: ƎSNIԀ